eFacta

Aksjeselskap/allmennaksjeselskap

Registrert aksjekapital i Foretaksregisteret skal fremgå av regnskapet. Ikke-registrert aksjekapital oppføres direkte i balansen på egen linje som for eksempel «Ikke-registrert kapitalforhøyelse». Eventuell overkurs skal inkluderes. Krav på aksjeinnskudd skal vises på egen linje under fordringer. Stiftelsesutgifter er utgifter som f.eks. registreringsgebyrer, honorarer o.l. Når stiftelsesutgiftene dekkes av overkurs, føres utgiftene til reduksjon av overkursen. Der det ikke innbetales overkurs, vil det oppstå en negativ egenkapitalpost i åpningsbalansen. Ved kapitalforhøyelser kan selskapet dekke utgifter ved kapitalforhøyelsen i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. Overstiger utgiftene aksjeinnskuddet, kan utgiftene likevel dekkes i den utstrekning de ligger innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1.

Overkurs er ikke bundet kapital etter aksjeloven, men den skal presenteres på egen linje i regnskapet.

Egne aksjer føres med negativt fortegn til pålydende, på egen linje under posten selskapskapital. Alternativt kan egne aksjer spesifiseres i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.

Mange foretak vil i tillegg til overkurs, ha annen innskutt egenkapital. For eksempel føres konsernbidrag som morselskap gir datterselskap, som annen innskutt egenkapital i datterselskapet. Også merpris i forhold til kjøpspris på salg av egne aksjer vil bli regnskapsført som annen innskutt egenkapital.

Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av året, og om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon. Endringene kan i stedet gis i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal videre opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkårene som gjelder for retten.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene, kan utelates. Aksjeselskap som er små foretak, skal opplyse om selskapets 10 største aksjeeiere med mindre eierprosenten er under 5 prosent.

Det skal opplyses om aksjer i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i forrige avsnitt, spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet (egne aksjer). Det skal minst opplyses om:

• bakgrunnen for erverv som har funnet sted

• antall aksjer som er ervervet og vederlag for aksjene

• antall aksjer som er avhendet og vederlag for aksjene

ANS og KS

Selskapsloven stiller ingen krav til selskapskapital for ansvarlige selskap, og størrelsen på selskapskapitalen vil være regulert i selskapsavtalen. For ansvarlige selskap skal all innbetalt kapital vises som ansvarlig kapital under innskutt egenkapital.

I kommandittselskap må det skilles mellom komplementarkapital og kommandittistenes kapital. Dette kan gjøres som en note til regnskapet. Ikke-innkalt kommandittkapital skal føres opp med negativt fortegn. Innkalt, men ikke-innbetalt kapital skal føres som kapital med motpost «Krav på innbetaling av selskapskapital» under omløpsmidler. Det bør vises eller opplyses i note hvor mye av selskapskapitalen som er bundet, jf. selskapsloven § 3-1 annet ledd.

Det skal opplyses om andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.