Regnskapsføring av transaksjoner

Regnskapslovgivningen og god regnskapskikk er basert på det som kalles en transaksjonsbasert historisk kost-modell. En transaksjon regnskapsføres til virkelig verdi på det tidspunkt transaksjonen skjer. Om det har skjedd en transaksjon og tidspunktet for transaksjonen, fastslås ved å se om det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll.

Det er substans og økonomiske realiteter, ikke formell form, som avgjør om det foreligger en transaksjon eller ikke.

Inntektsføring

Etter regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 2 skal inntekter resultatføres når de er opptjent. I veiledningen om regnskapsføring av inntekt er det drøftet når forskjellige inntekter anses å være opptjent. Som hovedregel resultatføres inntekt på salgstidspunktet, det vil si det tidspunktet hvor levering har skjedd og det har oppstått et krav på vederlag for leveransen. Opp­tjeningsprinsippet kan imidlertid medføre at et salg må resultatføres på et tidligere tidspunkt. Prinsippet kan også tilsi at vi får en utsatt inntektsføring.

Uopptjent inntekt

En avtale kan betraktes som én transaksjon med flere transaksjonselementer eller som flere enkeltstående transaksjoner. Hvis en salgstransaksjon består av flere elementer, er det bare prisen på de ytelsene som er levert som er opptjent og skal resultatføres på salgstidspunktet. Hvis enkelte ytelser gjenstår, må transaksjonen periodiseres, og uopptjente elementer må identifiseres og prises. Transaksjonen regnskapsføres i sin helhet, men for uopptjent inntekt på salgstidspunktet utsettes resultatføringen, og den balanseføres som uopptjent inntekt. Eksempel på slike resultatelementer er serviceytelser.

Eksempel

En bil selges i november 2022 for kr 300 000 inkludert «gratis» service etter et halvt år. Til denne servicen vil det medgå lønn og materialer til en kostpris av kr 3000. Normal fortjeneste på servicen ville være kr 2000. Bilen betales kontant. Den regnskapsmessige behandlingen vil være:

November 2022
Debet/kasse kr 300 000

Kredit/kortsiktig gjeld (Uopptjent inntekt) kr 5000
Kredit/salg biler kr 295 000

Mai 2023
Debet/kortsiktig gjeld kr 5000
Kredit/salg service kr 5000

Etter NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak kan små foretak i stedet for å utsette inntektsføringen av serviceytelser, foreta en regnskapsmessig avsetning for fremtidige utgifter.

Et annet eksempel på utsatt inntektsføring er rentefritt kredittsalg der renteelementet, dersom det er vesentlig, skilles ut og resultatføres over kredittiden som finansinntekt.

Kostnadsføring

Hovedformålet med regnskap er å måle resultat for en periode. For at en slik måling skal gi et meningsfylt innhold, må kostnader kostnadsføres samtidig med at tilhørende inntekter inntektsføres. Det skal etter sammenstillingsprinsippet også avsettes for fremtidige utgifter som er forårsaket av virksomheten i en periode, og som dermed er å betrakte som påløpte kostnader for inneværende periode.

Sammenstillingsprinsippet kommer klart til uttrykk i regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 3, og i flere regnskapsstandarder. Manglende sammenstilling av inntekter og kostnader vil være i strid med regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk.

Andre regnskapsprinsipper

Det fremgår av forsiktighetsprinsippet at urealiserte tap skal resultatføres. Det følger også av de grunnleggende regnskapsprinsippene at sikrede gevinster og tap skal resultatføres i samme periode. Små foretak kan unnlate å ta hensyn til prinsippet om sikring.

Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

Korrigering av feil og virkning av prinsippendringer

Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioders regnskap skal føres direkte mot egenkapitalen, jf. regnskapsloven § 4-3. Etter NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring er det bare korrigeringer av vesentlige feil som skal føres mot egenkapitalen, og det er antatt at det vil forekomme i svært få tilfeller. Virkning av estimatendring skal resultatføres.

Små foretak kan resultatføre virkningen av prinsipp­endringer og korrigering av feil.

Definisjoner:

NRS Norsk RegnskapsStandard
NRS(F) Foreløpig Norsk RegnskapsStandard
NRS(HU) Høringsutkast til regnskapsstandard
NRS(D) Diskusjonsnotat
NRS(V) Veiledning