Konsernbidrag – kostmetoden

En egenkapitaltransaksjon er en transaksjon mellom et foretak og dets eier(e). For et datterselskap er et konsernbidrag derfor en egenkapitaltransaksjon og konsernbidraget skal ikke resultatføres. For morselskapet er ikke konsernbidrag en egenkapitaltransaksjon uansett om det er giver eller mottaker, da det ikke over­føres noe mellom morselskapet og dets eiere. For morselskapet er mottatt konsernbidrag enten avkastning på investeringen eller tilbakebetaling av investert kapital. Avgitt konsernbidrag er innskudd i datter.

Det prinsipielle skillet går mellom morselskap og datterselskap. Konsernbidrag mellom søsterselskaper regnskapsføres hos giver og mottaker som om bidraget ble gitt via morselskapet. Se eget avsnitt til slutt.

Føringen i datterselskapet blir den samme uavhengig av om morselskapet benytter kostmetoden eller egenkapitalmetoden.

For giverselskap som er datterselskap, vil konsernbidrag være fullt ut å likestille med utbytte. Forskjellen vil være at eventuell skattevirkning også føres mot egenkapitalen.

For mottakerselskap som er datterselskap, er konsernbidrag som mottas regnskapsmessig et innskudd fra eier. Det utstedes ikke aksjer, men det er like fullt innskutt kapital. Det vil normalt bli ført som «Annen innskutt egenkapital», men dersom selskapet har udekket tap, kan dette dekkes ved å bruke annen innskutt kapital, jf. punkt om: Udekket tap.

For mottakerselskap som er morselskap, vil behandlingen bli fullt ut å likestille med utbytte. Mottatt konsernbidrag inntektsføres som finansinntekt. Skattekostnad resultatføres på vanlig måte. Dersom konsernbidraget (netto) overstiger resultatet i eierperioden, anses dette som tilbakebetaling av anskaffelseskost. Med resultat i eierperioden menes resultat fra investors ståsted, dvs. at det er tatt hensyn til de merverdiene som er identifisert ved oppkjøpet.

Kostpris utover forholdsvis andel av balanseført egenkapital representerer en merverdi som normalt reduseres over tid. Slik verdireduksjon reduserer investors opptjente egenkapital, noe som det i utgangspunktet bør tas hensyn til ved beregning av opptjent inntekt. Som en forenkling er det likevel ikke krav om å ta hensyn til slik verdireduksjon. Det vil i slike tilfeller kunne være relevant å vurdere nedskrivning.

Konsernbidraget ligger innenfor resultater i eierperioden:

For giverselskap som er morselskap, vil tilførsel av kapital til datterselskap i egenskap av eier økonomisk og regnskapsmessig være uavhengig av om det skjer en formell selskapsrettslig kapitalforhøyelse i datterselskapet. Konsernbidraget gis fordi man er aksjeeier, og er en kapitalforhøyelse som gjennomføres med en annen formell form for å oppnå visse skattefordeler. Det følger av dette at tilførsel av kapital alltid fører til en høyere anskaffelseskost for aksjene. Aksjene stiger normalt i verdi krone for krone med tilførsel av midler. Siden konsernbidraget påvirker skattegrunnlaget, blir nettovirkningen både for giver og mottaker redusert med skattevirkningen på 22 % av bruttobeløpet. Hovedregelen vises i følgende eksempel:

Anskaffelseskost for aksjene øker med 78 i dette tilfellet. Dette er uavhengig av om konsernbidraget er gitt for å dekke regnskapsmessige underskudd i datterselskapet eller ikke.

Investeringen i datterselskapet vurderes som anleggsmiddel opp mot virkelig verdi. I den grad datterselskapet har en verdi som er lavere enn balanseført verdi/anskaffelseskost og verdinedgangen ikke er forbigående, må nedskrivning foretas. En slik nedskrivning føres som finanskostnad.

Dersom avgitt konsernbidrag skal dekke regnskapsmessig underskudd i datterselskapet, kan små foretak korrigere konsernbidraget direkte mot annen egenkapital. Små foretak slipper da å ta stilling til en eventuell nedskrivning av investeringen i datterselskapet.

Konsernbidrag mellom søsterselskaper regnskapsføres hos giver og mottaker i tråd med det som er beskrevet ovenfor. Søsterselskapene er begge datterselskaper, og regnskapsføringen blir som i de to første tilfellene over. Det oppstår et spørsmål om et slikt konsernbidrag skal medføre regnskapsføring i morselskapet. Dersom konsernbidraget som ytes ligger innenfor opptjente resultater i mors eierperiode, regnskapsføres ikke konsernbidraget i mor. I de tilfeller konsernbidraget overstiger resultatet i mors eierperiode, omfordeles anskaffelseskost med nettobeløpet etter skatt. Dersom konsernbidraget formelt gis via morselskapet, behandles dette som to separate transaksjoner. Det kan i slike tilfeller bli inntektsføring i morselskapet av mottatt konsernbidrag, mens avgitt konsernbidrag øker investeringen i det andre datterselskapet.