eFacta

Enkelte mindre endringer i allmennaksjeloven fra 2022

Fra 1. januar 2022 skal børsnoterte selskaper offentliggjøre hvem som har deltatt på generalforsamlingen. Videre kan allmennaksjeselskaper som ikke er omfattet av verdipapirhandelloven, benytte elektronisk kommunikasjon uten samtykke fra aksjeeierne. Allmennaksjeloven er oppdatert med tydeligere regler for hvordan man skal beregne antall virkedager der loven setter frister.

Det er videre enkelte språklige endringer i beskrivelsen av hva aksjeboken og aksjeeierregisteret skal inneholde. Det innføres også krav om at digital adresse skal legges til i aksjeeierregisteret.

Sanksjoner mot Russland og Belarus

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om.

Tiltakene er svært omfattende og omfatter alle sektorer som er av økonomisk betydning for Russlands evne til å finansiere sin krigføring mot Ukraina. Tiltakene er særlig rettet mot finanssektoren, energisektoren og transportsektoren. De inneholder en rekke bestemmelser om eksportkontroll, herunder forbud mot eksport og import av en rekke varer, teknologier og tjenester til og fra Russland og til bruk i Russland, samt restriksjoner knyttet til ulovlig okkuperte områder i Ukraina. Nesten 1400 personer og enheter er listeført. Frys av penger og formuesgoder tilhørende Putin og Lavrov er inkludert.

Utenriksdepartementet har en egen veileder for næringslivet om sanksjonsreglene som oppdateres fortløpende. 

Pensjon fra første krone

Reglene om pensjon fra første krone og første dag trådte i kraft fra 1. januar 2022. Foretakene fikk frist til 30. juni 2022 med å tilpasse pensjonsordningene.

De nye reglene innebærer blant annet et krav om å spare minst to prosent av medlemmenes inntekt fra første krone. Ansatte har rett på medlemskap i pensjonsordningene når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen. Denne grensen er som hovedregel på 1000 kroner, men 10 000 kroner for skattefrie organisasjoner mv.

Obligatorisk tjenestepensjon omfatter alle arbeidstakere uansett stillingsprosent. Tidligere mulighet til å utelate ansatte med en stillingsprosent under 20 prosent er bortfalt.

Obligatorisk pensjonsopptjening gjelder nå for alle ansatte mellom 13 og 75 år (samme aldersgrenser for pensjonsopptjening som i folketrygden). Tidligere mulighet for å ha en nedre grense på 20 år er fjernet.

Det er ikke lenger egne unntaksregler for sesongarbeidere.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv.

I statsbudsjettet for 2023 foreslås det at ordningen der selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere kan opprette en skattefavorisert innskuddspensjonsordning utvides slik at man fra 2023 kan spare fra første krone. I dag omfatter ikke ordningen inntekter mellom 0 og 1G. Denne ordningen gjelder også ansatte eiere av aksjeselskaper og deltakere i ANS mv. som ikke har andre ansatte og derfor ikke kan opprette pensjonsordning etter OTP-loven.

Godkjenningsordning for bilpleie, dekklagring og dekkskift

Med virkning fra 1. juli 2022 er det fastsatt en godkjenningsordning for bilpleie, dekklagring og dekkskift. Bakgrunnen for de nye reglene er at bilbransjen over lang tid har vært preget av utfordringer med useriøse arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og svart omsetning.

Godkjenningsordningen er i stor grad basert på den eksisterende godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, og innebærer at virksomhetene må dokumentere overfor Arbeidstilsynet at enkelte plikter etter blant annet arbeidsmiljøregelverket er oppfylt. Virksomhetene må også sørge for at de ansatte har HMS-kort.

Arbeidstilsynet skal føre et offentlig tilgjengelig register over virksomheter som er godkjent eller har søknad til behandling. Det vil kun være tillatt å kjøpe tjenester fra virksomheter som er godkjent, har søknad om godkjenning til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling.

Nye regler for hjemmekontor

Det er fastsatt endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem med virkning fra 1. juli 2022.

Arbeidsmiljøloven gjelder også ved hjemmearbeid. I tillegg er det noen særregler for hjemmearbeid som følger av forskriften. Forskriften krever blant annet at ulike forhold knyttet til hjemmearbeidet må avtales skriftlig. Kravene til arbeidsmiljøet er også tilpasset arbeid i arbeidstakerens hjem.

Organisering av private barnehager

Det er vedtatt betydelige endringer i reglene for organisering av barnehager fra 1. januar 2023. Det stilles bl.a. krav om at hver barnehage skal være organisert i et selvstendig rettssubjekt. Videre innføres det forbud mot å drive annen virksomhet i barnehageforetakene og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak, herunder langsiktig konserngjeld.

Det er flere unntak for de minste barnehagene.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft fra 1. juli 2022. Loven setter strengere krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Reglene er nærmere beskrevet nedenfor under «Regnskapsnytt».

Trekk i mottatt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader

Borgarting lagmannsrett avsa 5. april 2022 dom i sak som gjaldt tips til ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza. Arbeidsgivere har plikt til å holde oversikt over alle tips de ansatte mottar, foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av tips.

Før utbetaling hadde arbeidsgiver trukket henholdsvis 26,5 og 40 prosent av tipsen for å dekke kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.

Arbeidsgiverne vant frem i tingretten, men lagmannsretten la til grunn at arbeidsgivers styringsrett ikke gir Bristol og Plaza rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsen for å dekke egne kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.

Dommen er anket og har sluppet inn for Høyesterett. Høyesterett skal behandle saken i januar 2023.

Advokat frifunnet for uaktsom rådgivning

Et selskap hadde investert i andeler i et fond med forretningsadresse på Guernsey. Selskapet hadde i den forbindelse innhentet en vurdering fra BDO Advokater om fritaksmetoden kom til anvendelse ved utdelinger fra fondet etter at fondet hadde hatt aksjegevinster. Advokaten konkluderte med at fritaksmetoden fikk anvendelse, men tok uttrykkelig forbehold om at dette forutsatte at fondet var direkte eier av aksjene som ble realisert, det vil si at det ikke lå andre selskaper mellom aksjeinvesteringene og fondet.

Skatteetaten avholdt bokettersyn der det ble avdekket at forutsetningen om at fondet eide aksjene direkte, ikke var riktig. Inntekten ble økt med drøyt 54 millioner kroner og det ble ilagt tilleggsskatt på 2,3 millioner kroner.

Det ble reist erstatningssak mot BDO Advokater for tilleggsskatten. Selskapet mente advokaten hadde utvist uaktsomhet da det ikke ble gjort undersøkelser for å avklare investeringsstrukturen i fondet.

Spørsmålet for Høyesterett var om det var tilstrekkelig for advokaten å ta uttrykkelig forbehold på dette punktet, eller om advokaten selv burde ha undersøkt forholdet nærmere. Dette beror på en konkret helhetsvurdering hvor utformingen av forbeholdet er sentralt. Høyesterett mente at kunden, som var en profesjonell aktør, fikk en tilstrekkelig klar oppfordring om å undersøke nærmere om fondet eide aksjene direkte eller via mellomliggende selskaper. Opplysningene, som viste seg å være feil, var en sentral del av kundens virksomhet.

BDO Advokater ble etter dette frifunnet for erstatningsansvar.