eFacta

Markedsbaserte aksjer som er omløpsmiddel

Finansielle instrumenter skal etter regnskapsloven § 5-8 vurderes til virkelig verdi dersom de:

• er klassifisert som omløpsmiddel

• inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg

• omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet

• har god eierspredning og likviditet

Med regulert marked menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Virksomhet som autorisert børs eller markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finansdepartementet.

Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om det finansielle instrumentet skal klassifiseres som tilhørende en handelsportefølje. Investeringen må ha som generelt motiv å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og salg. Intensjonen om at instrumentet er anskaffet med henblikk på videresalg, vil gradvis miste troverdighet jo lenger instrumentet er i selskapets eie.

Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan vurderes til markedsverdi. Kravene til eierspredning og likviditet må være tilfredsstilt. Store enkeltposter vil enkelte ganger ikke kunne omsettes uten at det påvirker markedsprisen. Det bør vurderes om slike verdipapirer oppfyller vilkårene for vurdering til markedsverdi.

For finansielle omløpsmidler som er vurdert til virkelig verdi, skal det opplyses om anskaffelseskost.

Finansielle omløpsmidler som ikke tilfredsstiller kravene til vurdering i henhold til regnskapsloven § 5-8, skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp skal anvendes individuelt for hver aksje- og andelspost. For børsnoterte aksjer og andre børsnoterte verdipapirer kan foretaket velge å benytte laveste verdis prinsipp for de enkelte verdipapirtyper samlet.

Porteføljeprinsippet

Det følger av forarbeidene til regnskapsloven, sammenholdt med regnskapsloven § 7-2, at det er tillatt å foreta porteføljevurderinger. Regnskapsmessig handler blant annet porteføljevurderinger om å avgjøre hva som er vurderingsenheten.

For omløpsaksjer gjelder i utgangspunktet laveste verdis prinsipp, men markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til markedsverdi dersom vilkårene i regnskapsloven § 5-8 er oppfylt. Dette medfører at porteføljevurdering kun er aktuelt ved anvendelse av laveste verdis prinsipp, og aldri for aksjer som faller inn under regnskapsloven § 5-8.

Små foretak kan imidlertid alltid benytte laveste verdis prinsipp på markedsbaserte finansielle omløpsmidler, og det fremkommer av NRS 8 at et foretak kan velge å benytte laveste verdis prinsipp på børsnoterte aksjer og andre børsnoterte verdipapirer samlet pr. verdipapirtype (porteføljevurdering). Dette er en unntaksregel som kun gjelder for små foretak, og kan derfor ikke anvendes av øvrige foretak.

For disse foretakene er utgangspunktet at aksjer skal vurderes individuelt, og det stilles relativt strenge krav for at andre enn små foretak kan foreta porteføljevurderinger av aksjer. Aksjene må være bevisst satt sammen som en portefølje for å redusere risiko.

Etter regnskapsloven § 7-2 skal det gis opplysninger om og begrunnelse for eventuell porteføljevurdering.

Vurdering av aksjer som er anleggsmiddel

Investeringer i aksjer utenom investeringer i datterselskaper, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet, vurderes til anskaffelseskost. Ved verdifall som ikke er av forbigående art, foreligger det plikt til nedskriving til virkelig verdi.

Investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet

Tilknyttet selskap er selskap hvor investor har betydelig innflytelse uten at det foreligger konsernforhold. Betydelig innflytelse foreligger normalt når investor har 20 % eller mer av stemmeberettiget kapital i et selskap. Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet skal egenkapitalmetoden benyttes.

Felleskontrollert virksomhet er økonomisk virksomhet regulert ved avtale mellom to eller flere deltakere slik at disse har felles kontroll over virksomheten. Regnskapsmessig behandling er regulert i NRS(F) om investering i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Felles kontroll foreligger bare når strategiske, finansielle og operasjonelle beslutninger vedrørende virksomheten krever enstemmighet mellom deltakerne. Felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, bruttometoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet skal egenkapitalmetoden eller bruttometoden benyttes.

Et foretak med bestemmende innflytelse i et annet foretak er morselskap, og det andre foretaket er datterselskap. Bestemmende innflytelse innebærer at et foretak har direkte eller indirekte styringsrett over et annet foretak. Innflytelse vurderes ut fra muligheten til å bestemme et foretaks finansielle og operative strategier, inklusive dets investerings- og driftsbudsjett, og muligheten til å avgjøre utnevnelse og oppsigelse av, og kompensasjon til daglig leder og styremedlemmer.

Investering i datterselskap kan i selskapsregnskapet vurderes etter egenkapitalmetoden eller etter alminnelige vurderingsregler (kostmetoden), mens det i konsernregnskapet skal konsolideres.

Egenkapitalmetoden innebærer at investeringen på kjøpstidspunktet vurderes til anskaffelseskost, og at det foretas en mer-/mindreverdianalyse som ved konsolidering. Investeringens verdi justeres ved senere regnskapsavslutninger med investors andel av resultatet i foretaket, inklusive kostnadsføring/inntektsføring av eventuell mer-/mindreverdi på kjøpstidspunktet. Resultatandelen beregnes av resultat etter skatt. Eventuelt utbytte og andre utdelinger til investor reduserer verdien av investeringen. Egenkapitaljusteringer i datterselskapet føres direkte mot andelen. Resultatandelen er en ordinær resultatpost for investor og vises på egen linje i resultatregnskapet.

Investor skal gi tilleggsopplysninger om investering vurdert etter egenkapitalmetoden i henhold til regnskaps­loven § 7-16 og foreløpig regnskapsstandard om investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet.

Etter bruttometoden regnskapsfører deltakeren sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Bruttometoden kan anvendes både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet for investeringer i felleskontrollert virksomhet. Bruttometoden er beskrevet i NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet.

I selskapsregnskapet skal det være et fond for vurderingsforskjeller når investeringer vurderes etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden, se nærmere behandling i punktet om: Opptjent egenkapital.

Opplysninger om finansielle eiendeler

Det skal gis følgende opplysninger om aksjer i datterselskap, tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet:

• Foretaksnavn, forretningskontor, eierandel og stemme­­andel.

• Egenkapital og resultat ifølge siste årsregnskap hvis kostmetoden benyttes.

For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om:

• Anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaf­f­elses­­tidspunktet.

• Pr. investering skal opplyses om: Inngående balanse, resultatandel, andre endringer i året og utgående balanse.

• Merverdier og goodwill, samt avskrivninger av disse.

Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfanget av finansielle derivater fordelt på klasser av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved fremtidige kontantstrømmer.

For hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert til virkelig verdi, herunder markedsbaserte aksjer, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen.

For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi, skal det opplyses om virkelig verdi såfremt virkelig verdi kan fastsettes etter en markedsverdi eller en rimelig tilnærming til markedsverdien. Opplysningene skal gis separat for hver klasse av finansielle derivater, og er ikke obligatoriske for små foretak.

For finansielle anleggsmidler som ikke vurderes til virkelig verdi, der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskriving ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet er forbigående.

Skattemessig formuesverdi for aksjonær

Børsnoterte aksjer skal skattemessig fastsettes til 75 % av kursverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Andeler i verdipapirfond verdsettes til 75 % av andelsverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

Ikke-børsnoterte norske aksjer verdsettes til 75 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for skattefastsettingsåret, fordelt etter pålydende.

Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 75 % av aksjenes antatte salgsverdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Alternativt kan disse verdsettes til 75 % av aksjens andel av skattemessig formuesverdi pr. 1. januar i inntektsåret dersom skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre verdien.

Dersom aksjekapitalen i året forut for skattefastsettingsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges 75 % av verdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret til grunn ved formuesfastsettingen av aksjonærene. Det samme gjelder dersom selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksje­kapitalen.

Regler om fastsettelse av skattemessig formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer er fastsatt i Finansdepartementets skattelovforskrift § 4-12.

Aksjeselskapets skattemessige formuesverdi til fordeling på aksjene er den samlede nettoformuen etter fradrag for gjeld etter skatteloven. Ved fastsettelsen av selskapsformuen tas med alle selskapets eiendeler som ikke er spesielt unntatt. Skattelovens regler om verd­setting av eiendeler og gjeld legges til grunn med visse unntak. Aksjer selskapet eier verdsettes til 100% av skattemessig formuesverdi.

Særlig om nystiftede selskaper mv.

Gunstige verdsettelsesregler for nystiftede selskaper er opphevet fra 2019. Nystiftede selskaper, selskaper som har vært overtakende i en forenklet fusjon etter aksjeloven § 13-24 eller vært overtakende selskap i en omvendt mor-datterfusjon etter aksjeloven § 13-2 flg., skal verdsettes til andel av selskapets formuesverdi og verdsettelsestidspunktet vil være 1. januar i skattefastsettingsåret.