De regnskapsmessige vurderingsreglene
De regnskapsmessige vurderingsreglene finnes i regnskapsloven kapittel 5. Disse reglene kan være forskjellige fra de skattemessige vurderingsreglene. I den grad de regnskapsmessige og skattemessige reglene gjengitt i dette kapitlet er forskjellige, vil det oppstå midlertidige forskjeller som kan gi grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel. Se nærmere om dette i punktet om: Utsatt skatt/utsatt skattefordel.
På flere områder er det gitt egne vurderingsregler for små foretak. Disse reglene er ofte sammenfallende med de skattemessige vurderingsreglene.
NRS 8 om god regnskapsskikk for små foretak dekker svært mange regnskapsposter og er et godt oppslagsverk for små foretak. Standarden har, i tillegg til omtalen av unntakene for små foretak, også en kort omtale av regnskapslovens hovedregler. I NRS 8 er unntaksreglene som gjelder for små foretak, markert i uthevet skrift.
Kapittel 6 i regnskapsloven omhandler resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling.
Oppstillingsplanene for resultatregnskapet og balansen finnes i regnskapsloven §§ 6-1, 6-1a og 6-2. For konsernregnskapet gjelder bestemmelsene så langt de passer. Etter regnskapsloven § 6-5 skal resultat i konsernregnskapet spesifiseres på majoritet og minoritet. Tilsvarende skal minoritetsinteressene tas med som en del av konsernets egenkapital og spesifiseres i balansen, jf. regnskapsloven § 6-5.
Regnskapsloven § 6-3 krever ytterligere spesifikasjon av resultatregnskap og balanse hvis den regnskapspliktiges forhold tilsier det. Poster skal slås sammen hvis dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap (unntatt poster under egenkapital).
Etter NRS 5 om spesifikasjon av særskilte poster mv. skal vesentlige poster som er uvanlige og/eller uregelmessige skilles ut og vises på egen linje i tilknytning til den posten i oppstillingsplanen de tilhører. Det er ikke adgang til å vise slike poster som ekstraordinære.
Regnskapsloven § 6-6 sier at det skal vises korrekte sammenligningstall for hver post i resultatregnskapet og balansen. Tallene for fjoråret må om nødvendig omarbeides om ikke annet følger av god regnskapsskikk. Det er gjort unntak fra kravet om omarbeidelse av fjorårstallene for små foretak. Det skal fremgå av notene om regnskapstallene er omarbeidet eller ikke jf. regnskapsloven § 7-35. Dersom regnskapstallene er omarbeidet, skal omarbeidingen forklares.
Kravene til noteopplysninger som er gitt i regnskapsloven kapittel 7, består av to deler:
Noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak, jf. regnskapsloven §§ 7-2 t.o.m. 7-34.
Noteopplysninger for små foretak, jf. regnskapsloven §§ 7-35 t.o.m. 7-46.
I tillegg skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets resultat og stilling og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, jf. regnskapsloven § 7-1. Dette gjelder blant annet hendelser etter 31.12. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.
Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å vurdere den regnskapspliktiges eller, i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal imidlertid alltid gis et minimum av obligatoriske opplysninger, jf. regnskapsloven §§ 7-25, 7-26 og 7-30 til 7-32. For små foretak fremgår minimumskravene av regnskapsloven §§ 7-42 til 7-46.