Skattemessig behandling av avtaler
Det følger av skatteloven § 13-1 at for skattemessige formål skal avtaler mellom selskap og aksjonær m.fl. prises til riktig verdi (markedsverdi). Har ikke transaksjonen skjedd til markedsverdi, kan skattemyndighetene beskatte både selskapet og aksjonæren. At selskap og skattyter kan dokumentere at den prisen de har avtalt er markedsmessig, er ofte helt avgjørende i slike saker.
Hvis et selskap selger en bil til aksjonæren for kr 100 000, mens markedsverdien er kr 250 000, er underprisen i realiteten et utbytte fra selskapet til aksjonæren. Utdelingen, dvs. underprisen, skulle derfor vært behandlet etter reglene for utbytte i aksjeloven § 8-1. Aksjonæren skal uansett utbyttebeskattes for differansen mellom markedsverdien og det bilen ble solgt for, dvs. kr 150 000.
For aksjeselskapet er gavesalget et skattepliktig uttak etter skatteloven § 5-2. Det innebærer at differansen mellom markedsverdi på bilen og skattemessig inngangsverdi (saldoverdi) er skattepliktig inntekt for selskapet. Dersom bilen hadde en saldoverdi på kr 180 000, vil differansen mellom markedsverdien på kr 250 000 og saldoverdien, kr 180 000, gi en skattepliktig uttaksinntekt på kr 70 000.
Leie av kontor i aksjonærens bolig
En rekke skattesaker gjelder tilfeller der aksjeselskapet leier kontor i aksjonærens bolig. Dette kan være gunstig for aksjonæren dersom man leier ut mindre enn halvparten av boligen. Utleieinntekten vil da være skattefri. Er leien høyere enn reell markedsleie, blir det overskytende beskattet som lønn eller utbytte. Vanlige konflikter mellom skattyter og skattekontor ved slike leieforhold er om det er leid ut et «reelt» kontor til selskapet eller om det bare dreier seg om godtgjørelse til aksjonæren for at denne har innredet et hjemmekontor. Godtgjørelse for hjemmekontor kan normalt bare beregnes skattefritt med inntil kr 2050 (2023-satsen) pr. år. Dette er aktuelt hvis selskapet allerede har et forretningskontor et annet sted.
Godkjennes kontoret som leie av et reelt kontor, dreier konfliktene seg oftest om leieprisen. Skattemyndighetene vil hevde at man ikke kan beregne høyere leie enn vanlig kvadratmeterpris for leie av forretningslokaler i distriktet. Dette gjelder selv om aksjonæren kunne leid ut det samme lokalet til høyere pris hvis han hadde leid det ut som bolig/hybelleilighet.
Ikke invester i private eiendeler gjennom eget aksjeselskap.
Bolig, fritidsbolig, ridehest og båt i eget aksjeselskap
De senere år har skattemyndighetene hatt et særskilt fokus på tilfeller der selskapet kjøper typiske private eiendeler i aksjeselskapet og denne i det alt vesentlige brukes av aksjonæren. I slike tilfeller er det ikke selskapets, men aksjonærens private behov som har vært motivet for anskaffelsen.
Det finnes en rekke dommer der skattemyndighetene har fått medhold i en beskatning der selskapet er blitt uttaksbeskattet for et beløp som tilsvarer en normal avkastning på den investerte egenkapitalen pluss de faktiske renteutgiftene på eventuelt lån som er tatt opp til anskaffelsen. I tillegg kommer driftsutgifter knyttet til eiendelen. Eventuell egenleie har kommet til fradrag. I sum kan dette bli meget store beløp.
I tillegg har aksjonæren blitt utbyttebeskattet for det samme beløpet som selskapet er uttaksbeskattet for.
Det er derfor grunn til å advare mot å investere i slike private eiendeler gjennom eget aksjeselskap. I tillegg til at man risikerer svært høy beskatning både privat og i selskapet, mister man retten til å selge egen bolig eller fritidseiendom skattefritt etter henholdsvis ett eller fem års bo- eller brukstid. Det er bare privatpersoner som kan oppnå skattefrihet etter disse bestemmelsene. Aksjeselskaper vil uansett bli skattlagt for en eventuell gevinst.
Forslag til nye regler
Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Hvis forslaget blir vedtatt innebærer dette en kraftig innstramming i beskatningen.
Forslaget gjelder tilfeller der en eier, eventuelt sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse (minst 50 %) i et selskap (AS, ANS mv.), og selskapet eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter som er egnet til privat bruk. Etter forslaget skal eieren utbyttebeskattes og selskapet uttaksbeskattes for disposisjonsretten til formuesobjektet etter en sjablong som foreslås satt svært høyt, slik at det ikke vil lønne seg å eie slike formuesobjekter i selskap.
Det er også foreslått særregler ved salg av slike eiendeler til aksjonær eller dennes nærstående.
Det kom mange høringssvar. Flere høringsinstanser mener forslaget treffer for bredt og at det er behov for unntaksregler som skjermer ordinær næringsvirksomhet. Det tar tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Regjeringen har derfor besluttet å legge frem et justert forslag i 2024, med sikte på ikrafttredelse i 2025.
Vederlagsfrie overføringer til eget selskap
Det er i og for seg ikke noe i veien for å overføre eiendeler vederlagsfritt til sitt eget selskap. Så lenge overføringen er vederlagsfri, trenger man ikke å behandle slike avtaler etter reglene i aksjeloven § 3-8.
Skattemessig vil imidlertid en slik overføring bli behandlet som en skattepliktig transaksjon dersom vilkårene for skatteplikt ville vært oppfylt ved et vanlig salg. Hjemmelen for slik beskatning er skatteloven § 13-1, skattereglene om interessefellesskap. Dette innebærer at dersom man overfører f.eks. en aksjepost vederlagsfritt til eget selskap, blir det beregnet en skattepliktig gevinst på overføringen selv om aksjonæren ikke har mottatt noe vederlag. Overfører aksjonæren derimot en privatbil til selskapet, vil det ikke bli beregnet noen skattepliktig inntekt for aksjonæren fordi et eventuelt salg av privatbilen ikke hadde vært skattepliktig.
Vi anbefaler ikke å overføre eiendeler til selskapet vederlagsfritt, heller ikke eiendeler som det ikke blir beregnet skattepliktig gevinst på ved vederlagsfri overføring. Dette fordi man i slike tilfeller overfører verdier til selskapet uten at man får anledning til å skrive opp inngangsverdien på aksjene tilsvarende. Overfører man privatbilen til selskapet, blir man riktignok ikke beskattet for overføringen, men selger man aksjene umiddelbart etterpå, vil man normalt få tilsvarende mer for aksjene. Dermed er den skattefrie overføringen av privatbilen i realiteten omgjort til et skattepliktig aksjesalg.
Hadde man derimot overført eiendelen ved å gjennomføre en formell kapitalforhøyelse, ville man fått et beløp tilsvarende verdien av innskuddet som inngangsverdi på aksjene. Riktignok er reglene for kapitalforhøyelse med tingsinnskudd omstendelige og formelle, med bl.a. krav til redegjørelse og revisorbekreftelse av innskuddet, men det vil altså gi skatteposisjon i form av inngangsverdi på aksjene man mottar ved kapitalforhøyelsen.