Lån
Aksjeloven har strenge regler for å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for aksjonær, daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller noen av disses nærstående. Som nærstående regnes bl.a. ektefelle og samboer, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre og søsken. Også selskap der en aksjonær eller en annen av de som er nevnt ovenfor har bestemmende innflytelse, dvs. mer enn 50 % av aksjene eller stemmene, omfattes.
Dette innebærer bl.a. at et lån som gis fra et selskap til et selskap der en av aksjonærene eier mer enn 50 % av selskapet, omfattes av reglene i §§ 8-7 til 8-9. Dette gjelder selv om aksjonæren bare eier en liten minoritetspost i selskapet som gir lånet.
Reglene gjelder også for kreditt til eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående.
Oppregningen ovenfor om hvem som regnes som nærstående, er ikke uttømmende.
Vilkåret for å kunne gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for noen av de som omfattes av § 8-7 er at kreditten eller sikkerhetsstillelsen ligger innenfor rammen av det selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Videre skal det stilles betryggende sikkerhet.
Ved sikkerhetsstillelse skal det altså også stilles betryggende sikkerhet for sikkerhetsstillelsen. Det er derfor ikke så praktisk at selskapet stiller sikkerhet til fordel for en aksjonær.
Vedtak om lån til aksjonær m.fl. omfattes i de fleste tilfeller av reglene i aksjeloven § 3-8 om avtaler mel- lom selskapet og aksjonærer, styremedlemmer, daglig leder og nærstående. Se nedenfor om aksjeloven § 3-8.
Ulovlige lån og sikkerhetsstillelser skal tilbakebetales eller gjøres opp straks, jf. aksjeloven § 8-11.
Når skal lovligheten vurderes?
Om kreditten eller sikkerhetsstillelsen er lovlig eller ikke, skal vurderes på det tidspunkt kreditten eller sikkerheten blir gitt. Dette gjelder også i de tilfeller aksjonæren senere selger seg ut slik at aksjonæren ikke lenger omfattes av personkretsen i § 8-7. At selskapet senere får utbyttegrunnlag pga. høy inntjening, har ingen betydning. Tilsvarende gjelder dersom selskapet senere taper penger eller sikkerheten taper verdi. Disposisjonen er likevel lovlig dersom det var lovlig da lånet eller sikkerheten ble gitt.
En annen sak er at dersom sikkerheten senere taper verdi, kan det være naturlig for selskapet å betinge seg tilleggssikkerhet e.l. i samsvar med alminnelige normer for forsvarlig kapitalforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 36 (1993–94) s. 65. Overtredelse av slike normer kan bli sanksjonert med erstatningsansvar etter § 17-1.
Sikkerhetsstillelse
Sikkerheten selskapet mottar, skal være «betryggende». Lånet bør være sikret ved realsikkerhet (pant e.l.). Om kausjoner fra tredjeparter kan godtas, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. At låntakeren er søkegod og utvilsomt er i stand til å betale, er uten betydning.
Unntak
Det er unntak fra de strenge reglene om lån til aksjonær mv. i følgende tilfeller:
kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler
kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern,
kreditt eller sikkerhet til en juridisk person som eier mer enn halvparten av aksjene i selskapet eller til datterselskap av en slik juridisk person. Det forutsettes at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser og at den juridiske personen ikke er stat, kommune eller fylkeskommune
kreditt eller sikkerhetsstillelse til aksjonær som ikke eier mer enn 5 prosent og er ansatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern. Det er flere vilkår knyttet til dette unntaket,
se aksjeloven § 8-8 bl.a. at kreditten skal ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte. Tilsvarende unntak gjelder for lån til ansattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen, jf. aksjeloven § 8-9.
Finansiell bistand til kjøp av aksjer i selskapet
På visse vilkår kan selskaper yte lån eller annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet eller i selskapets morselskap. De nærmere vilkår følger av aksjeloven § 8-10. Bl.a. gjelder følgende:
bistanden må ligge innenfor utbytterammen
bistanden må følge vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper
styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering, utarbeide en redegjørelse for bistanden og avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden.
Styrets redegjørelse og erklæring skal sendes Foretaksregisteret før generalforsamlingen vedtar bistanden.
-
bistanden må godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Det er generalforsamlingen som treffer beslutning om utdeling av utbytte etter forslag fra styret.
Det var tidligere krav om at det måtte stilles betryggende sikkerhet ved slik bistand. Dette er tatt ut av lovteksten, men det er fortsatt krav om at bistanden må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Om dette innebærer krav til sikkerhet må vurderes konkret.
Det er unntak fra kravet om fri egenkapital (innenfor utbytterammen) i tilfeller der erverver av aksjene inngår i eller danner et konsern med selskapet.
Det er videre fastsatt egne regler i forskrift for finansiell bistand i forbindelse med at ansatte erverver aksjer i selskapet.
Skattemessige forhold
Kreditt og sikkerhetsstillelse fra selskap til personlig aksjonær regnes skattemessig som utbytte for aksjonæren. Skatteplikten gjelder også lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærens nærstående, dvs. til aksjonærens ektefelle eller til en person som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. At lån skal regnes som utbytte for aksjonæren innebærer at aksjonæren har rett til skjermingsfradrag når man skal beregne skattepliktig beløp.
Regelen gjelder ikke for lån til selskaper. Dette gjelder selv om lånet er gitt til et selskap der aksjonæren har aksjemajoriteten.
Økning av saldoen på et eksisterende lån vil også medføre beskatning. Dette vil typisk gjelde for rammelån og mellomregningskontoer. Det samme gjelder videreføring eller forlengelse av et lån som er forfalt.
Den nye regelen er utelukkende en skatteregel som sier at låneopptak skal behandles som utbytte. Mellom selskapet og aksjonæren er lånet fortsatt et lån som skal tilbakebetales. For å unngå dobbeltbeskatning skal tilbakebetaling av lån som er beskattet som utbytte, regnes som innskudd i selskapet som legges til aksjonærens inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og skattemessig innbetalt kapital på aksjene. Unntak gjelder hvis et slikt lån som er utbyttebeskattet tilbakebetales ved å avregnes direkte mot et vedtatt utbytte. Da slipper aksjonæren å bli beskattet for utbytteutdelingen.
De samme reglene gjelder for lån fra selskap med deltakerfastsetting (ANS, DA, KS) til deltaker.
Det er enkelte unntak fra regelen om beskatning av aksjonærlån som utbytte:
Lån fra banker og andre finansforetak unntas fra utbyttebeskatning selv om låntaker har en aksjepost i banken.
Kreditt under 100 000 kroner dersom kreditten innfris innen 60 dager.
Kundefordringer som er ledd i selskapets ordinære virksomhet dersom fordringen innfris innen 30 dager.
Lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker dersom arbeidstaker ikke eier mer enn fem prosent av aksjene eller selskapsandelene i arbeidsgiverselskapet eller andre selskap i samme konsern. Aksjer eid av aksjonærens nærstående teller med ved beregningen av om eierandelen overstiger fem prosent.
Renter
Etter at det er innført skatteplikt på aksjonærlån vil det ikke lenger være noe skattemessig krav om å beregne rente på aksjonærlån jf. Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 5.1.4. Dette er imidlertid ikke helt uproblematisk i forhold til aksjelovens regler. Etter aksjeloven er det i utgangspunktet plikt til å beregne renter, selv om skattereglene ikke er til hinder for rentefrihet.
For lån som ble tatt opp før det ble innført skatteplikt (7. oktober 2015), må det fortsatt beregnes markedsmessige renter. Det er ikke adgang til å benytte normrenten for lån i arbeidsforhold dersom denne er lavere enn markedsrenten.