Forsvarlig egenkapital og likviditet
Som nevnt ovenfor kan det bare deles ut utbytte så langt selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.
Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet gjelder ikke bare ved utbytteutdelinger. Det heter i aksjeloven § 3-4 at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig, har styret en plikt til å handle, jf. aksjeloven § 3-5. Loven legger med dette et betydelig ansvar på styret for selskapets håndtering av egenkapital- og likviditetssituasjon og erstatningsansvar kan bli aktuelt hvis styret unnlater å gjøre det styret skal.
Bestemmelsen innebærer at styret og daglig leder må ha nødvendig oversikt over kapital- og likviditetssituasjonen i selskapet, og at de tar hensyn til dette i disposisjoner for selskapet, inkludert ved utdelinger til aksjeeiere.
Forsvarlig egenkapital
Det er selskapets reelle egenkapital som skal oppfylle kravet til forsvarlig egenkapital. Ved vurderingen av om egenkapitalen er forsvarlig, er det derfor anledning til å ta i betraktning eiendeler som ikke er balanseført og merverdier i balanseførte eiendeler. Tilsvarende må det tas hensyn til forpliktelser utenom balansen.
Merverdier
Det må stilles strenge krav for å ta hensyn til merverdier utenom balansen. Dersom det er tvil om det foreligger en merverdi, skal balanseført verdi legges til grunn. Merverdier må være tilstrekkelig underbygget.
Sammensetningen av selskapets eiendeler
Sammensetningen av selskapets eiendeler har betydning. Da utbyttereglene ble endret fra 1. juli 2013, sto følgende i Prop. 111 L (2012–2013) under spesialmerknaden til § 3-4:
«I § 8-1 om utbytte er det foreslått å oppheve regelen i første ledd nr. 2 om at det skal gjøres fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. I forsvarlighetsvurderingen etter § 3-4 må det imidlertid fortsatt legges vekt på hva slags eiendeler egenkapitalen består av. Eiendeler som nevnt i nåværende § 8-1 første ledd nr. 2 vil i utgangspunktet være dårlig egnet som utbyttegrunnlag, og dette må, til tross for endringen av § 8-1, få betydning for forsvarlighetsvurderingen etter § 3-4.»
Finansieringssituasjonen
På samme måte er selskapets finansieringssituasjon relevant. Langsiktig lånefinansiering, ansvarlige lån og garantier fra aksjeeiere eller konsernselskap vil gi selskapet et mer solid kapitalgrunnlag enn det egenkapitalen isolert gir uttrykk for. Høy kortsiktig gjeld kan tilsi at selskapet må ha en høyere egenkapital. Selskapets gjeldsgrad vil også ha betydning for behovet for å beholde egenkapital i selskapet.
Om selskapet tjener eller taper penger
Det har stor betydning om selskapet tjener eller taper penger. I en situasjon der selskapet går med tap, påhviler det styret et særlig ansvar for å vurdere kapitalsituasjonen og om det er rom for å dele ut utbytte.
I tidligere forarbeider er det fremhevet at underskudd i etableringsfasen kan håndteres med lavere egenkapital enn i selskaper som har drevet lenge. Det er da avgjørende om utviklingen er i samsvar med planer og budsjetter. Selv om egenkapitalen i oppstartsfasen kan være forsvarlig for videre drift, må det vurderes særskilt om det er adgang til å dele ut utbytte.
Forsvarlig likviditet
Flere av forholdene nevnt ovenfor er også relevante for vurderingen av forsvarlig likviditet. At selskapets har en forsvarlig likviditet er en viktig side ved vurderingen av om egenkapitalen er forsvarlig.
Presiseringen i loven av at selskapet, både løpende og etter utdelinger, skal ha en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, understreker styrets ansvar for å ha oversikt over og ta selvstendig hensyn til likviditetsbehovet fremover.
Likviditetsbudsjett
En fornuftig vurdering av likviditetsbehovet må ta utgangspunkt i et likviditetsbudsjett eller en tilsvarende oversikt. Alle aktuelle forfall og forventede utbetalinger må tas i betraktning. Innbetalinger fra kunder og andre positive kontantstrømmer som legges til grunn, må inkludere realistiske vurderinger av usikkerhet knyttet til kontantstrømmene.
Selv om det i lovforarbeidene er vist til «en forventet fremtidig utvikling», er det andre klare holdepunkter for at det også ut over dette må tas hensyn til risiko for tap, bransjerelatert risiko og annen usikkerhet. Selskapet må ha en likviditetsbuffer som tar hensyn til at likviditetssituasjonen kan utvikle seg dårligere enn det som anses mest sannsynlig på vurderingstidspunktet. Likviditetsbufferen setter en grense for adgangen til å dele ut utbytte. Størrelsen på likviditetsbufferen og hva slags likvider den bør bestå av, må avgjøres konkret. Både med tanke på ansvar og ikke minst for å unngå at selskapet kommer i likviditetsproblemer, er det en fordel med en grundig og dokumentert prosess i selskapet.
Virksomhetens risiko og omfang
Loven gir anvisning på at selskapet skal ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Endringer i driften eller finansieringen har betydning for kapital og likviditetsbehov. En situasjon med uforsvarlig lav egenkapital eller likviditetsutfordringer kan både håndteres med tilførsel av kapital og med tiltak for å tilpasse driften eller finansieringen. Tilsvarende kan egenkapitalen eller likviditeten bli forsvarlig ved å tilpasse driften eller finansieringen til et lavere kapital- og likviditetsbehov.
Styrets håndtering
Kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet henger sammen med styrets overordnede ansvar for forsvarlig økonomistyring i selskapet. Styret skal, som det står i aksjeloven § 6-12, «i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll».
Når det gjelder det løpende kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, må styret sørge for at spørsmålet blir behandlet og vurdert ordentlig, med vekt på selskapets risikoprofil og hva som vil være et forsvarlig forhold mellom gjeld og egenkapital. Det er nærliggende at denne vurderingen munner ut i at styret fastsetter et konkret måltall for forsvarlig egenkapital for selskapet, typisk en egenkapitalprosent. Som nevnt må selskapet ha en likviditetsbuffer. Det kan i den forbindelse være hensiktsmessig å fastsette et eget mål for beholdning av kontanter og andre likvider for å sikre forsvarlig likviditet. Styret må også sørge for tilstrekkelig hyppig og relevant økonomisk rapportering. Rapporteringen må normalt omfatte resultat- og balanserapporter, og det kan være nødvendig å styre etter jevnlig oppdaterte likviditetsbudsjetter. Når endringer i den økonomiske situasjonen, markedsforhold eller andre forhold tilsier det, må styret gjøre en ny forsvarlighetsvurdering.
Styrets vurderinger må legges til grunn ved utdeling av utbytte. Utdeling av utbytte utover en fastsatt egenkapitalprosent eller mål for en likviditetsbuffer kan ikke gjøres uten at styret revurderer målene. Styret må i tillegg vurdere om det er særskilte forhold på beslutningstidspunktet som setter grenser for muligheten til å dele ut utbytte innenfor rammen av at selskapet etter utdelingen skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet.
Skattemessig behandling av utbytte
Utbytte er ikke fradragsberettiget for selskapet, men beskattes som alminnelig inntekt for personlige aksjonærer. Se nærmere om den skattemessige behandlingen av utbytte, herunder fritaksmetoden for utbytte som mottas av selskapsaksjonærer, i kapittel 4.
I 2023 er skattesatsen for utbytte 37,84 %. Dette gjelder også utbytte som vedtas i 2024. Rent teknisk skjer dette ved at mottatt utbytte multipliseres med en faktor på 1,72. Resultatet (produktet) beskattes med skattesatsen for alminnelig inntekt som er 22 prosent.
Selskaper som fikk koronastøtte eller strømstøtte i 2022
Selskaper som har mottatt støtte fra kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall for perioden november 2021 til februar 2022, må tilbakebetale støtten hvis selskapet har gått med overskudd i regnskapsåret eller foretar utdelinger til eierne i perioden fra 28. januar 2022 til og med 31. desember 2023.
Dette gjelder ikke for tilskudd gitt i form av kompensasjon for tapt varelager.
Plikten til å tilbakebetale tilskudd gjelder ikke bare utbytte, men alle disposisjoner som skal ligge innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter aksjeloven § 8-1. Det samme gjelder lån til aksjonær og aksjonærs nærstående som skal beskattes som utbytte etter skatteloven.
Dette innebærer at man risikerer å måtte betale tilbake mottatt tilskudd fra kompensasjonsordningen fra november 2021 og senere bl.a. ved:
Ordinære og ekstraordinære utbytter, både lovlige og ulovlige
Lån og sikkerhetsstillelse til personlig aksjonær og dennes nærstående
Konsernbidrag
Selskapet erverver egne aksjer fra aksjonær
Utbetaling ved kapitalnedsettelse, men bare for den delen som overstiger innbetalt kapital på aksjen
Høsten 2022 kunne enkelte foretak søke såkalt «strømstøtte» eller tilskudd til ENØK-tiltak etter særlige regler.
Det er en tilsvarende tilbakebetalingsplikt for strømstøtte som for koronastøtte dersom det vedtas utbytte mv. i perioden fra forskriften om strømstøtte trer i kraft til og med 31. desember 2023.
Tilbakebetalingsplikten gjelder det enkelte selskap og er begrenset til selskapets andel av støtte, selv om foretaket har søkt som konsern.