eFacta

Utbytterammen

Hva som kan deles ut i utbytte, er nærmere regulert i aksjeloven § 8-1. Der heter det at det ikke kan deles ut mer i utbytte enn at selskapet etter utdelingen har tilbake netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet kapital (fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster). Ved beregningen av netto eiendeler tar man med alle eiendeler, også balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel.

Beregningen foretas på grunnlag av den sist godkjente balansen. Det betyr at balansen pr. 31. desember 2022 kan benyttes som grunnlag for utbytte helt frem til regnskapet for 2023 blir godkjent, dvs. på ordinær generalforsamling i 2024 (må avholdes innen 30. juni 2024).

Det fremgår videre at ved beregningen av beløpet som kan deles ut som utbytte, skal det gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse som omfattes av §§ 8-7 til 8-10, dvs. lån til aksjonær, aksjonærens nærstående, styremedlemmer, daglig leder og andre nærstående til selskapet. Det skal bare gjøres fradrag for lån og sikkerhetsstillelser som foreligger på det tidspunkt utbyttet blir besluttet. Var det et aksjonærlån i selskapet i balansen pr. 31. desember, men dette lånet er tilbakebetalt før utbyttebeslutningen skjer, skal det ikke gjøres fradrag for lånet ved beregningen av maksimalt utbytte. Det skal heller ikke gjøres fradrag i utbytterammen for slike lån hvis lånet avvikles ved å bli avregnet i utbyttet.

Selskapets egne aksjer, dvs. aksjer som selskapet selv eier, går i utgangspunktet ikke til fradrag i utbytterammen. Det heter imidlertid i bestemmelsen at det skal gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har pant i, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag i utbytterammen for lånet fordi lånet omfattes av §§ 8-7 til 8-10. Med andre ord skal det gjøres fradrag i utbytterammen for lån til en person som ikke omfattes av aksjeloven § 8-7 dersom en aksjonær har stilt aksjer i selskapet som sikkerhet. Et eksempel kan være dersom en venn av aksjonæren har tatt opp et lån i selskapet og aksjonæren har stilt sine aksjer som sikkerhet for lånet.

Det skal videre gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som ifølge aksjeloven skal ligge innenfor utbytterammen. Dette gjelder en rekke disposisjoner, bl.a.:

• Erverv av egne aksjer, aksjeloven § 9-3

• Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjeeiere mv., aksjeloven §§ 8-7 til 8-9. Lån som er tilbakebetalt før utbyttebeslutningen går ikke til fradrag.

• Konsernbidrag, aksjeloven § 8-5

• Gaver, aksjeloven § 8-6

• Finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, aksjeloven § 8-10

• Fondsemisjon, aksjeloven § 10-20

• Kapitalnedsettelse forsåvidt gjelder utbetaling utover selve nedsettelsesbeløpet, aksjeloven § 12-2

Eksempel på beregning av maksimalt utbytte:

Avvikles lånet til aksjeeier ved at lånet avregnes mot utbyttet, kan det deles ut ytterligere kr 200 000.

Forsvarlig egenkapital og likviditet

At utbytterammen etter en rent teknisk beregning viser at det kan deles ut kr 300 000, betyr ikke at beløpet kan deles ut uten nærmere vurdering. Det fremgår av aksjeloven § 8-1 fjerde ledd at selskapet bare kan dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4. Vi kommer tilbake til de plikter styret har for å vurdere om selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet nedenfor.