eFacta

Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Dette er en liten repetisjon, for endringene i regnskapsloven som omtales her, gjaldt fra og med regnskapsåret 2022.

Endringene omfatter blant annet:

• Virkning av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil skal spesifiseres på egne linjer som særlige poster. Dette er bare aktuelt for selskaper som velger som regnskapsprinsipp å resultatføre slike effekter, i stedet for å føre resultateffekten pr. 1.1. i regnskapsåret mot egenkapitalen. Forskjellen fra tidligere er at denne resultateffekten ikke lenger vises som ekstraordinære poster.

• Det er tatt inn omtale av hvordan vesentlighetsprinsippet skal forstås ved utarbeidelse av et årsregnskap, jf. regnskapsloven § 1-10.

• Det er nå presisert at adgangen til å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på enkeltområder, medfører at regnskapsloven og NRS 8 ikke nødvendigvis har relevante notekrav for små foretak knyttet til det spesifikke området. I slike tilfeller kan det være påkrevd å se hen til regnskapslovens krav om å gi opplysninger som er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 7-1 annet ledd.

• Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillings­planene.

• Det presiseres nå at generelle salgs-, distribusjons- og administrasjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved egen tilvirkning.

• Det er tilføyd at balanseført egen og kjøpt utvikling og goodwill skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig.

• Det følger av regnskapsloven § 7-39 at avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år skal begrunnes. Det er tatt inn ny tekst som angir at en slik begrunnelse må ha et saklig innhold som faktisk begrunner levetiden. Formuleringer som at ledelsen vurderer levetiden å være lengre, vil ikke være tilstrekkelig.

• Omtalen av ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse er oppdatert med endringer i aksjeloven § 8-2 a. Det henvises nå til at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Videre henvises det til at kravet om at mellombalansen skal være revidert, ikke gjelder for selskaper som har registrert beslutning i Foretaksregisteret om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6.

• Det er tatt inn tydeligere veiledning om på hvilket tidspunkt virkningen av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap skal måles. For prinsippendringer er det tidspunktet for inngående balanse i endringsåret, eventuelt på tidspunkt for inngående balanse i fjoråret, dersom man velger å endre sammenligningstallene. Små foretak kan velge å resultatføre også korrigering av vesentlige feil i det første regnskapet som avlegges etter at feilen oppdages i stedet for mot egenkapitalen og med endring av sammenligningstallene. Korrigering måles på tidspunkt for inngående balanse i inneværende regnskapsår i det aktuelle regnskapet.

• Et nytt kapittel gir veiledning om kravet i regnskapsloven ny § 7-1 a om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Vanligvis presenteres resultatregnskapet først i årsregnskapet, og det er derfor naturlig å starte nummereringen av notene i resultatregnskapet. Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter. Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper (dersom disse presenteres samlet) og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen.

  

Endringer i NRS 16 Årsberetning

Regnskapsstandarden om årsberetning er oppdatert som følge av lovendringer som gjelder årsberetningen. Videre er omtalen av miljøinformasjon oppdatert for å fjerne utdatert tekst.

• Omtalen av lovgivningen er oppdatert. Det er et nytt krav for visse store foretak fra 2023 om opplysninger som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen.

• Omtalen av miljøinformasjon er endret for å fjerne utdatert tekst. Det er tatt inn en presisering knyttet til at store foretak kan gi opplysninger om arbeidsmiljø og påvirkning på det ytre miljø i redegjørelsen om samfunnsansvar i stedet for i årsberetningen. Begrepet «ytre miljø» brukes fortsatt i regnskapsloven § 3-3a og forurensningsloven, og er derfor beholdt i standarden selv om begrepet fremstår som utdatert.

• Omtalen av likestilling og diskriminering er utvidet med enkelte presiseringer. Det er tatt inn en henvisning til nærmere veiledning på nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no).

• Med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2021 eller senere er det krav til opplysninger i årsberetningen om hvorvidt det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner eller ikke, og i tilfelle om forsikringsdekningen. Dette er nå omtalt i standarden.

• Det er gjort enkelte presiseringer og klargjøringer i omtalen av ytelser og lån og sikkerhetsstillelser til ledende personer i store foretak.

• Redegjørelsen for arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og det skal henvises i årsberetningen til nettsiden hvor den er eller vil bli tilgjengelig. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres på virksomhetens nettsider innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Kravet til redegjørelse gjelder for større foretak, det vil si foretak som ikke er små etter regnskapsloven, og som tilbyr varer eller tjenester.