eFacta

Ekstra arbeidsgiveravgift

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000 kroner for 2024. Ekstra arbeidsgiveravgift er foreslått helt fjernet fra 1. januar 2025.

Bedre overgangsregel fusjonsfordringer

Fra og med 2023 er skattemessig verdi på fordring etter konsernfusjon eller fisjon lik fordringens pålydende. Loven ble endret 20. desember 2023, og det ble gitt en overgangsregel. Overgangsregelen ble senere endret slik at det for fusjonsfordringer oppstått i 2023 – før lovendringen ble vedtatt, ga partene adgang til å beholde den midlertidige forskjellen på fordringen.

Utflyttingsskatten endret fra 20. mars 2024

Regjeringen foreslår at utflyttingskatten må betales innen 12 år, og at det bare er verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge som skal skattlegges.

Endring i reglene om utflyttingsskatt for verdipapirfond – virkning fra 1. juli 2024

Endringen gir skattefrihet for gevinst på aksjer i selskap utenfor EØS for verdipapirfond som inngår i skattefri fusjon. Det vil heller ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. For andelseierne i verdipapirfondet gjøres ingen endringer i reglene. Videre er det en mindre endring i utflyttingsskatten ved at utflytting av verdipapirfond ikke utløser skatteplikt for fondet for aksjer utenfor EØS. Endringen har ingen betydning for andelseierne i fondet.

Produktavgiften i fiskerinæringen øker fra 1,9 % til 2,0 % fra 1. juli 2024.

Gjennomskjæring ved kjøp av aksjer med høy innbetalt kapital

Petter Stordalen tapte i hovedsak saken i Oslo tingrett om kjøp av aksjer med høy skattemessig innbetalt kapital som kunne medført at utbytteutdelinger hadde blitt skattefrie.

Skattebehandlingen

Saken ble brakt inn for Oslo tingrett som avsa dom 22. mars 2024. Retten mente at skattemotivet – å utnytte den høye innbetalte kapitalen på aksjene – var det klart viktigste motivet for aksjekjøpet, og at Stordalen valgte å kjøpe aksjene personlig. Skattyter hadde anført andre forretningsmessige motiver, men retten anså disse for å være relativt ubetydelige.

Retten mente videre at gjennomskjæringsregelen kan benyttes på skatteposisjonen innbetalt kapital ved aksjeoverdragelser, og at dette ikke er i strid med formålet bak skattereglene for innbetalt kapital, slik mange hevder.

Når det gjaldt rekkevidden av gjennomskjæringen, kom imidlertid retten til at gjennomskjæring ikke burde gå lenger enn den skattemessige motivasjonen. Det betyr at den innbetalte kapitalen ikke ble satt til null, men til verdien av egenkapitalen som var i behold i selskapet, 184 MNOK. Retten kom videre til at underskuddet i Strawberry Fields skulle avskjæres.  

Dommen er påanket.

Bruk av virkelig verdi på eiendeler ved beregningen av om foretaket kan motta statsstøtte

Skattedirektoratet legger i en uttalelse av 19. september 2024 til grunn at dersom et selskap ønsker å ta hensyn til virkelig verdi /merverdier i eiendeler ved beregningen av om foretaket kan motta statsstøtte, må hele balansen omarbeides slik at prinsippanvendelsen blir konsistent.

Etter EØS-reglene kan det ikke gis statsstøtte i form av bl.a. skattefordeler til foretak i økonomiske vansker. Dette omfatter bl.a. tilfeller der mer enn halvparten av den innskutte selskapskapitalen er tapt, med mindre foretaket har eksistert i mindre enn tre år.

Dette har betydning bl.a. for å få SkatteFUNN eller benytte differensiert arbeidsgiveravgift.

Utgangspunktet for beregningen er balansen i sist avlagte årsregnskap, eventuelt en mellombalanse med senere balansedato. I uttalelse 10. februar 2023 la imidlertid Finansdepartementet til grunn at en støttemottaker kan ta hensyn til dokumenterte merverdier ved beregningen hvis det er adgang til dette ved bruk av en annen anerkjent regnskapsstandard.

Selskapene kan alternativt også benytte skattemessige formuesverdier som uttrykk for virkelig verdi.

Omarbeidelse av hele balansen med konsistente prinsipper

Dersom et selskap ønsker å legge frem ny omarbeidet balanse, må hele balansen omarbeides til nytt regnskapsspråk slik at prinsippanvendelsen blir konsistent. Det er dermed ikke anledning til kun å dokumentere virkelig verdi av enkeltposter i balansen.

Bruk av skattemessige formuesverdier

Tilsvarende gjelder dersom foretaket ønsker å bruke skattemessige formuesverdier som verdi. I slike tilfeller må også hele balansen omarbeides. Dette vil innebære at samlet brutto skattemessig formuesverdi i skattemeldingen, inkludert verdien av aksjer og andeler, sammenlignes med de balanseførte verdier bokført i regnskapet. Dersom de skattemessige verdiene er høyere, vil positiv differanse bli lagt til som annen egenkapital ved beregning av selskapets kapital.

BFU18/2023 – engangsutbetaling til arbeidstakers livsarvinger

Arbeidsgiver hadde glemt å melde inn en arbeidstaker i foretakets gruppelivsforsikring og måtte utbetale et beløp tilsvarende forsikringsbeløpet til de etterlatte. De etterlatte ble skattlagt for beløpet som etterlønn.

Bedriften hadde en tariffestet gruppelivsforsikring, men hadde ved en feil glemt å melde inn en ansatt i ordningen. I henhold til tariffavtale var arbeidsgiver i slike tilfeller forpliktet til å utbetale et tilsvarende beløp til hennes etterlatte over virksomhetens drift.

Utbetaling fra en gruppelivsforsikring er skattefri, jf. skatteloven § 5-21 annet ledd. Forutsetningen er at den ansatte er blitt fordelsbeskattet for premie i ordningen. Siden avdøde ikke var innmeldt, hadde hun heller ikke blitt skattlagt for premien.

Spørsmålet som ble behandlet i BFU 18/2023, var om utbetalingen fra arbeidsgiver til den ansattes livsarvinger var skattefri for arvingene, som om det var utbetalt fra en gruppelivsforsikring. Skatteetaten mente det ikke var grunnlag for dette, men at utbetalingen skulle beskattes som etterlønn, jf. skatteloven § 5-40 første ledd. For etterlønn er det et bunnbeløp på 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Skatteetaten mente det kun er ett bunnbeløp knyttet til utbetalingen, slik at bunnbeløpet må fordeles mellom arvingene.

BFU 3/2024 – fordel ved syntetiske opsjoner skattlagt som arbeidsinntekt

Daglig leder for den norske delen av et utenlandsk konsern hadde fått tilbud om å motta et finansielt instrument fra arbeidsgiver som ved innløsning skulle gi rett til et kontantvederlag som fulgte markedsutviklingen av aksjene i selskapet.

Den ansatte skulle betale et markedsmessig vederlag for instrumentet ved tegningen, verdsatt av en tredjepart etter anerkjente verdsettelsesmetoder. Instrumentet skulle gi rett til å motta et pengebeløp tre år frem i tid som tilsvarer markedsverdien av aksjene på dette tidspunktet, fratrukket 140 prosent av markedsverdien av aksjene på tildelingstidspunktet. Han skulle maksimalt kunne oppnå 385 prosent av markedsverdien ved tildeling. Hvis ansettelsesforholdet slutter tidligere, vil selskapet kjøpe instrumentet tilbake for en pris tilsvarende markedsverdien av aksjene på dette tidspunktet.

Den ansatte vil altså tape hele vederlaget betalt for instrumentet (tegningskursen) hvis markedsverdien av aksjene ved innløsning er lavere enn 140 prosent av verdien på tildelingstidspunktet.

Selskapet mente gevinsten på instrumentet skal beskattes som ordinær kapitalinntekt (22 %) når gevinsten realiseres. Videre at det ikke er noen skattepliktig lønnsfordel ved tildeling av instrumentet da det betales markedsmessig vederlag ved tildelingen.