1. Nytt og nyttig

Nytt om foretaksrett

Krav om kjønnsbalanse i norske styrer

Nye lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret, trådte i kraft fra 1. januar 2024, med gradvis innføring mellom 2024 og 2028.

I første omgang gjelder kravet for selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter om lag 8000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil totalt gjelde om lag 20 000 selskaper.

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomføring av første trinn i 2024, og nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt frem mot 2028, de fleste av disse kvinner.

Gradvis innføring

Innføres

For

Umiddelbart

* Der det er krav til sammensetningen i dag

Senest 31. desember 2024

* Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter

Senest 30. juni 2025

* De nevnt ovenfor

* Foretak med flere enn 50 ansatte

* Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere

* Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Senest 30. juni 2026

* De nevnt ovenfor

* Foretak med flere enn 30 ansatte

Senest 30. juni 2027

* De nevnt ovenfor

* Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter

Senest 30. juni 2028

* De nevnt ovenfor

* Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter

Kjønnssammensetning

  • Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

  • Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

  • Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

  • Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

  • Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

Terskelverdiene for om selskapet er omfattet av kravene til kjønnssammensetning, skal vurderes på selskapsnivå. Særskilt regulering for konsern ble vurdert i forarbeidene, men det er ikke innført.

Beregning hver for seg

Kjønnsbalansen beregnes separat for aksjevalgte styremedlemmer og varamedlemmer. Kjønnsbalansen beregnes også separat for ansattevalgte styre- og varamedlemmer. Det betyr at i et selskap med to aksjonærvalgte og to ansattevalgte varamedlemmer, kan alle være av samme kjønn.

Flere endringer i lovgivningen knyttet til det å drive et foretak

Det er vedtatt flere endringer i foretakslovgivningen fra 1. juli 2024. Endringene gjelder:

Endringer i reglene for registrering av enkeltpersonforetak:

  • Enkeltpersonforetak må ikke lenger registreres i Foretaksregisteret, men kan fortsatt velge å gjøre dette. (Merk at det likevel kan være registreringsplikt i Foretaksregisteret etter annen lovgivning, bl.a. revisorloven § 6-3.)

  • Plikten til å registrere enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret vil fortsatt gjelde hvis innehaver skal betale merverdiavgift av inntekten eller ansette noen.

Endringer i reglene om foretaksnavn:

  • NUF skal bruke betegnelsen NUF i navnet

  • Foretaksnavnet til et NUF skal også inneholde hovedforetakets navn

  • Foretaksbetegnelser som AS, ANS og NUF osv. skal stå bakerst i foretaksnavnet

  • Foretaksnavnet til stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller STI

Harmonisering av enhets- og foretaksregisterloven med folkeregisterloven:

  • Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan overlevere rolleinnehaveres fødselsnummer og d-nummer til offentlige myndigheter som likevel får disse opplysningene fra Folkeregisteret

Tydeliggjøring av reglene om retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennaksjeselskaper (ASA):

  • Ethvert medlem av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer skal omfattes av kravene for retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer i allmennaksjeloven

Registeret over reelle rettighetshavere

Registeret over reelle rettighetshavere åpnet 1. oktober 2024. Registeret er et nytt og nyttig våpen i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere skal registreres der.

For at registreringspliktige selskaper og andre skal få tid til å innrette seg, vil registreringsplikten bli faset inn over ti måneder, med siste frist for registrering 31. juli 2025. Det betyr at plikten til å registrere opplysningene om sine reelle rettighetshavere trer formelt i kraft 1. oktober 2024, men regelen om tvangsmulkt gjelder ikke før 31. juli 2025. Dette er samme dato som fristen for å levere årsregnskap for 2024 til Regnskapsregisteret.

Vær oppmerksom på at det er noen forskjeller i kriteriene i lov om register over reelle rettighetshavere og hvitvaskingsloven for når en person er en reell rettighetshaver. Les mer om dette på Brønnøysundregistrenes nettside.

I tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner få tilgang til opplysningene i registeret. De nærmere tekniske løsningene for tilgang vil bli fastsatt av Brønnøysundregistrene.

Strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygge- og anleggsnæringen.

Fra 1. januar 2024 er det innført nye regler der målet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som skaper problemer for arbeidstakere som blir utnyttet, og for seriøse bedrifter som blir utkonkurrert av kriminelle aktører.

De nye kravene som innføres for bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen er:

  • Endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften: Offentlig oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.

  • Endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter: Offentlig oppdragsgiver skal stille krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort, og kontrollere at de følges opp.

  • Endringer i byggherreforskriften: Nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn, og krav til kontraktsvilkår om dette.

Slår hardere ned på arbeidslivskriminalitet

Det er vedtatt å endre den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven § 18-10 fra 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) til 50 G eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning. Endringene trådte i kraft 1. juli 2024.

Målet med økningen av gebyrene er å forsterke innsatsen mot useriøsitet og arbeidsmiljøkriminalitet i næringslivet.

Husk å melde konserntilknytning til Enhetsregisteret

Alle virksomheter som inngår i konsern, skal rapportere dette til Enhetsregisteret. Det mangler fortsatt opplysninger fra mange selskaper. Rundt 130 000 aksjeselskaper i Norge er en del av et konsern. Likevel viser tall fra 2022 at det bare var 23 464 selskaper som hadde registrert dette. Den manglende rapporteringen skyldes trolig at flere selskaper ikke vet at de har plikt til å registrere det.

Klima og miljø vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser

De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.

Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt, kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).

Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).

Regelendringene trådte i kraft 1. januar 2024.

Forbud mot å stifte negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet

Med virkning fra 1. januar 2024 er det vedtatt en egen forskrift om forbud mot negative servitutter som begrenser etablering av dagligvarevirksomhet. Forskriften har til formål å forby at dagligvarekjeder, når de selger eller inngår leieavtaler om fast eiendom, hindrer eksisterende eller potensielle konkurrenter fra å drive dagligvarevirksomhet på disse eiendommene. Forskriften forbyr både eksisterende og fremtidige servitutter og eksklusive leieavtaler.

Styrking av retten til å betale med kontanter

Stortinget har vedtatt endringer i finansavtaleloven vedrørende styrking av forbrukernes rett til å betale med kontanter med virkning fra 1. oktober 2024.

En forbruker vil etter de nye reglene ha rett til å betale med kontanter i alle salgslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester, forutsatt at selgeren tar imot betaling for varen eller tjenesten i dette lokalet. Dersom det i salgslokalet tas imot betaling for varen eller tjenesten i form av kort eller andre digitale betalingsløsninger, skal kunden derfor også ha rett til å betale med kontanter.

Det er unntak for salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Videre er det en beløpsmessig begrensning slik at retten til kontant betaling ikke gjelder når beløpet som skal betales er høyere enn 20 000 kroner.

Endringer i gebyrstrukturen og satsene for Brønnøysundregistrenes tjenester fra 1. januar 2024

Det ble bl.a. innført gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret, slik at blant annet enkeltpersonforetak må betale gebyr ved registrering fra og med 1.1.2024. Det er unntak for registrering av ungdoms- og studentbedrifter, frivillige lag og foreninger.

Den nye gebyrstrukturen innebærer at gebyrsatsene i Løsøreregisteret ble økt, mens gebyrsatsene i Foretaksregisteret ble redusert. Det gis et rabattert gebyr for samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Brukthandellova er endret med virkning fra 1. juli 2024

Brukthandellova krever bevilling fra politiet og protokollføring av alle varer. Lovens virkeområde er endret ved at den er innskrenket til kun å gjelde handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter, motorvogner og tilhengere til motorvogner.

Endringene medfører forenklinger for dem som driver med handel av andre brukte varer som f.eks. klær, møbler og sportsutstyr.

Nye regler for innsyn i aksjeeierboken mv.

Det er vedtatt en ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer.

Det er lovpålagt for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper å føre oversikter over sine aksjeeiere i enten en aksjeeierbok eller i et aksjeeierregister hos en verdipapirsentral. Enhver har lovhjemlet rett til innsyn i hvem som er innført i aksjeeierboken eller aksjeeierregisteret. Det har vært en betydelig teknologisk utvikling siden loven ble vedtatt, og det er nå vedtatt en ny og oppdatert forskrift.

Utenlandske aksjeeiere har lov til ha sitt aksjeeierskap stående på en annens konto i en norsk verdipapirsentral, og har da ikke selv noen konto. Kontoinnehaveren kalles en forvalter. Forvalteren bistår aksjeeieren ved bl.a. å formidle beskjeder og overføring av utbytte mv. Forskriften inneholder også regler for innsyn i hvem som er eiere av slike aksjer.

Den nye forskriften trer i kraft 1. februar 2025.

Forslag til endringer i ferieloven

I Norge er systemet slik at nye arbeidstakere må arbeide et helt kalenderår for å opparbeide seg rett til feriepenger for full ferie året etter. ESA har stilt spørsmål til norske myndigheter om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv som sikrer alle arbeidstakere minst fire ukers årlig betalt ferie.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring en utredning med forslag til ulike modeller for mer samtidig opptjening av feriepenger og avvikling av ferie. Høringsfristen var 21. oktober 2024.

Forslag om å fjerne adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag om å fjerne adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Etter dagens regler kan arbeidsforholdet bringes til opphør når arbeidstaker fyller 72 år, men arbeidsgiver kan fastsette en lavere bedriftsintern aldersgrense, men ikke under 70 år. Departementet foreslår å fjerne adgangen til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser. Høringsfristen er satt til 7. januar 2025.

Forslag til ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye forskrifter

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye forskrifter til lovene mv. på høring. Forslagene omfatter et nytt og oppdatert regelverk for disse registrene. Det foreslås å oppdatere regelverket i tråd med den teknologiske utviklingen, legge til rette for enklere prosesser ved registrering, modernisere språket, gi regelverket en mer oversiktlig innretning og struktur, fjerne bestemmelser som ikke lenger har rettslig og praktisk betydning, og unngå dobbeltregulering. Høringsfristen var 20. september 2024.