eFacta

Tilbakeføringsreglene endret ved bilutleie og -leasing.

Bilutleiefirmaer og leasing-byråer må etter lovendring tilbakebetale mva. med høyere beløp ved videresalg av bilen. Endringen medfører blant annet at det kan bli dyrere å lease bil enn å kjøpe med lånefinansiering. Leasingforetakene mv. kan fri seg fra tilbakebetalingsplikten ved å eksportere bilen ut av landet etter endt bruk.

Redusert merverdiavgift på vann og avløp

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Reduksjonen er ment å komme husholdningene til gode i form av rimeligere tjenester.

Bagatellgrensen foreslås hevet til 200

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi fra 100 til 200 kroner. Den foreslåtte endringen får betydning for når det avgiftsunntatt kan foretas utdeling av gaver og reklameartikler, samt ved salg av enkelte varer i forbindelse med kunst- og kulturtilstelninger og fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Eidsivating lagmannsretts dom av 6. november 2023 – A

Eier/leder i et selskap ble holdt ansvarlig for betaling av merverdiavgift fordi en underleverandør ikke hadde betalt inn skyldig mva.

Person X var eneeier, daglig leder og enestyre i Selskap A, som drev med oppføring og salg av bolig. Selskap A ble slått konkurs pga. mangler ved boligene. Det ble i etterkant oppdaget at en serbisk entreprenør (Selskap B) ikke hadde innberettet og betalt mva. på leveranser til Selskap A. Det var mange forhold som tilsa at Person X var klar over dette, og Person X ble tilkjent ansvar for betaling av merverdiavgiften som underleverandøren til hans selskap skulle ha innbetalt. Ansvar ble ilagt på erstatningsrettslig grunnlag (culpa), fordi Person X grovt uaktsomt hadde medvirket til den manglende avgiftsberegningen.

Borgarting lagmannsretts dom av 29. juni 2023 – Steinkopf AS

Vareselger ble nektet fradrag for import-mva. på varene. Norsk selskap hadde solgt varer produsert i Kina til et annet norsk selskap. Norsk selger sto som importør og fradragsførte import-mva.-en. Fordi varene formelt var blitt overdratt til kjøper før varene var importert fra Kina, kom lagmannsretten til at selger ikke hadde fradragsrett for import-mva. på varene. Det var norsk kjøper som skulle ha importert og beregnet import-mva. på varene.

Fradrag ble også nektet på ulike rådgivningsleveranser fordi tjenestenes art og omfang ikke var tilstrekkelig spesifisert i faktura, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 (1) c). Dommen gir en klar påminnelse om hvor viktig formalia er innen mva.-retten.

Ringerike, Asker og Bærum tingretts dom av 2. februar 2024 – Magnalia AS

Fradrag nektet for oppføring av parkeringsanlegg under leilighetsbygg. Selskapet hevdet anlegget var tiltenkt brukt også til selskapets handelsområde. Tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Dommen belyser viktigheten av å dokumentere tiltenkt avgiftspliktig bruk når det foreligger flere formål.

Agder tingretts dom av 15. mai 2024 – Northconnect KS

Selskapet fikk forhåndsregistrering for mva. slettet etter 11,5 års utvikling og måtte tilbakebetale all mva. som var fradragsført i denne tidsperioden. Slettingen var i henhold til gjeldende praksis. Selskapet hadde fortsatt ikke kommet i gang med sin avgiftspliktige virksomhet, og hadde nettopp fått avslag på konsesjonssøknad om å bygge strømkabel til Skottland. Vilkårene for forhåndsregistrering er ikke lenger oppfylt når det ikke er sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktig virksomhet vil starte opp. Dommen belyser imidlertid hvordan også mva.-reglene tidvis kan motvirke gründerskap i Norge.

Borgarting lagmannsretts dom av 24. juni 2024 – Boozt Fashion AB

Svensk nettselskap fikk medhold i at det hadde rett til å registrere seg i forenklet mva.-register (VOEC), og dermed kan selge klær til Norge uten å betale toll på klærne. Skatteetaten hadde opprinnelig nektet registrering fordi VOEC er forbeholdt omsetning fra utlandet, mens Boozt etter etatens syn hadde en for sterk tilknytning til Norge. Boozt fikk medhold i at omsetningen var å anse som utenlandsk eksport-omsetning til Norge, slik at Boozt ble innrømmet rett til å registrere seg.

Dommens resultat er uheldig for norske klesbutikker (både på nett og i butikk), da dommen medfører at utenlandske butikker i en del tilfeller får selge klær omtrent 10 % rimeligere i Norge enn norske butikker kan.

Gulating lagmannsretts dom av 4. september 2024 – A/S Norske Shell

Fradrag innrømmet for kostnader til brakkerigg for selskapets ansatte. Lagmannsretten kom til at kostnadene skulle tilordnes selskapet, og ikke de ansatte. Resultatet strider delvis mot tidligere Høyesterettsdom som nekter fradragsrett for ansattes transportkostnader. Dommen er svært konkret begrunnet, og gir en påminnelse om viktigheten av å holde tungen rett i munnen når det gjelder fradragsføring av kostnader som kan knyttes til virksomhetens ansatte.

Fradrag ved leiefritak

Fremleier nektet fradrag for inngående mva. knyttet til fremleieforholdet. Det var gitt leiefritak i oppstartsperioden, slik at fremleier ikke kunne bevise at fremleien skulle omfattes av en frivillig registrering. Mva. var heller ikke nevnt i leieavtalen, og fremleietaker var naturlig nok ikke frivillig registrert for utleie. Det må påregnes at utleier måtte tilbakeføre et høyt mva.-beløp som følge av feilen. Klagesaken belyser viktigheten av å ha kontroll på mva.-forhold i leietakerforhold.

Fradrag ved overføring av infrastruktur

Selskap fikk fradrag for utvikling av infrastrukturkostnader (vei og lysanlegg), selv om infrastrukturen skulle overdras til kommunen i etterkant, og utbygger fikk tilskudd til deler av utviklingskostnadene av kommunen. Uttalt at tilskuddet ikke utgjorde «omsetning» som ville ha avskåret fradragsrett for utbygger.

Egen- eller fremmedregi

Utbygger fikk ikke medhold i at oppføring og overdragelse av bolig skulle anses som avgiftsunntatt boligsalg. Staten fikk medhold i at leveransen skulle behandles som avgiftspliktige entreprisetjenester levert til boligkjøperne. Klagenemnda la avgjørende vekt på at et annet subjekt (borettslag) eide tomten under utbyggingen. At det var avtalt at utbygger skulle eie boligene i byggeperioden og frem til de eventuelt ble solgt, ble ikke vektlagt. Klagenemndas resultat medfører en høyere mva.-belastning i prosjektet, ved at det da også må beregnes mva. på utbyggers fortjeneste.

Endring av avgiftsberegningen

Selskapet fikk ikke medhold i at det slapp å tilbakebetale/korrigere for mye betalt mva. overfor kundene, dersom det ønsket å gjøre om på foretatt fakturering. Selskapet hadde ved en feil beregnet mva. med for høy sats. Selskapet ønsket å få merverdiavgiften tilbake fra staten, men uten å gi merverdiavgiftsbeløpet videre til kunden. Det ble ikke akseptert, da hovedregelen er at slike korreksjoner skal tilfalle kunde, med mindre det er avtalemessige holdepunkter for annet.

Fellesregistrering og gjennomskjæring

Selskapet fikk medhold i at det ikke var ulovlig avgiftstilpasning å melde seg ut av en fellesregistrering en kortere periode for å oppnå avgiftsfordeler.

Selskapet var fellesregistrert med konsernselskap som hadde forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift. Selskapet ville få en høyere fradragsprosent for byggekostnader ved oppføring av et bygg som skulle brukes av konsernselskap, dersom selskapet ble meldt ut av fellesregistreringen i byggefasen, for senere å melde seg inn igjen,

Klagenemnda kom til at dette ikke var en ulovlig avgiftstilpasning som ga grunnlag for gjennomskjæring.

Arbeider delvis utført i utlandet

Selskapet fikk medhold i at det ikke skulle beregnes mva. på fjernleverbare tjenester utført i utlandet. Skattekontoret hevdet at fordi 80 % av monteringstjenestene ble utført i Norge, skulle det beregnes mva. på hele leveransen i Norge. Klagenemnda ga selskapet medhold etter en konkret vurdering, der det blant annet ble vektlagt at risikoovergangen skjedde suksessivt, og ikke samlet ved leveransens slutt.

Kommunale avgifter

Kommune fikk ikke medhold i at havneavgifter kunne anses som avgiftspliktige, med fradragsrett for inngående mva. Havnen lå i et interkommunalt selskap (IKS) som man ønsket omdannet til et AS. Skatteklagenemnda konkluderte med at plassleien da var avgiftsunntatt etter hovedregelen for utleie av fast eiendom, og at særregelen om avgiftsplikt for vederlag oppkrevd i samsvar med havne- og farvannsloven ikke kom til anvendelse. Klagesaken belyser viktigheten av å vurdere de skatte- og avgiftsrettslige regler nøye før omdanning fra IKS til AS, da slik omdanning medfører mange ulikheter.

Kompensasjonsrett ved oppføring av omsorgsboliger

Utbygger fikk ikke medhold i at det forelå kompensasjonsrett for oppføring av omsorgsboliger. Avslaget ble begrunnet i at boligene ble først overført til kommunen, før kommunen overførte boligene til brukerne. Vilkårene for kompensasjonsrett var ikke oppfylt grunnet den mellomliggende overføringen.

Avgiftsmessig behandling av solcelleanlegg – Prinsipputtalelse

Skatteetaten har avgitt prinsipputtalelse vedrørende avgiftsbehandlingen av solcelleanlegg.

Privatpersoner har som hovedregel ikke fradragsrett for mva. på oppføringskostnadene. Privatpersoner skal beregne mva. på salg av overskuddsstrøm dersom de øvrige vilkårene for registrering blir oppfylt (50 000 per 12 mnd. og ansett som næringsvirksomhet). Normalt vil ikke næringsvilkåret anses oppfylt.

Avgiftspliktige næringsdrivende har som hovedregel fradragsrett for oppføringskostnadene og skal beregne mva. på salg av overskuddsstrøm. Uttaksreglene får som hovedregel ikke anvendelse.

Ved anskaffelse til kombinert privat bruk og næringsvirksomhet foreligger det forholdsmessig fradragsrett for oppføringskostnadene. Tilbakesalg av strøm vil som hovedregel anses som avgiftspliktig ved salg fra næringsvirksomheten. Det foreligger ikke plikt til å beregne uttaks-mva.

Viderefakturering av varer og tjenester

Skatteetaten har publisert prinsipputtalelse som omtaler i hvilke tilfeller en ytelse anses viderefakturert slik at innkjøper har fradragsrett. Det uttales at det må foreligge en reell videreomsetning av ytelsen. Uttalelsen beskriver også hva som skal klassifiseres som fellesanskaffelser og utlegg, samt særskilte kjennetegn ved viderefakturering i konsern.

Prinsipputtalelse om uttaksreglene i merverdiavgiftsloven

Uttalelsen omtaler i detalj de ulike uttakshjemlene i mval. §§ 3-22 (tjenestesalg) og 3-26 (egenregi), samt sammenhengen mellom de to bestemmelsene. Uttalelsen omtaler også plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret for selskaper som ikke har avgiftspliktig omsetning, men uttakspliktige aktiviteter som overstiger registreringsgrensen.