Skattenytt
Lov- og forskriftsendringer
Nedsetting av formuesverdi på næringseiendom – nye dokumentasjonsregler
Næringseiendom verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Skattyter kan imidlertid kreve at verdien settes ned til 75 prosent av «eiendommens dokumenterte omsetningsverdi». Dette kalles «sikkerhetsventilen». Forslaget har tidligere vært på høring.
Kravene til dokumentasjon er at det må foreligge en verdsettelse som tidligst skal være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for, og den må være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse (ved innlevering av skattemeldingen). Verdsettelsen må kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel.
Verdsettelsen må ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående eller avhengighetsforhold til skattyter. Den må videre være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler.
Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.
Bestemmelsen får virkning fra og med inntekståret 2022.
Skatt på kjøp av aksjer fra arbeidsgiver
Ansatte som kjøper aksjer, vil bli beskattet for differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det som er betalt. Forskriftsbestemmelsen som ga adgang til å fastsette salgsverdien til skattemessig formuesverdi er opphevet fra og med 2022.
Ordningen med rimelige aksjer i arbeidsforhold, der ansatte kunne få redusert fordelen med 25 % av salgsverdien eller maksimalt kr 7500, er også er opphevet fra samme tidspunkt.
Arbeidsgiver må nå beregne salgsverdi og skattepliktig fordel for den ansatte basert på alminnelige verdsettelsesmetoder.
Økt utbytteskatt
I statsbudsjettet for 2023 er det foreslått å øke skattesatsen på utbytte med to prosentenheter til 37,84 prosent. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren øker fra 1,6 til 1,72.
Økningen i oppjusteringsfaktoren gjelder også aksjegevinst- og tap og gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting.
Endringene trer i kraft fra og med 6. oktober 2022. (For ekstrabeskatning av renteinntekter på lån til selskap etter skatteloven § 5-22 trer endringen i kraft først fra 2023.)
Utbytterestriksjoner ved tilskudd
Tilskudd fra kompensasjonsordning 4 (tilskuddsperioden november 2021 til februar 2022) må tilbakebetales før foretaket vedtar eller utbetaler utbytte, utdelinger eller visse andre disposisjoner innen utgangen av 2023.
Foretak som har fått tilskudd fra kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer (tilskuddsperiode november 2021 til februar 2022) har forbud mot å vedta eller utbetale utbytte eller foreta andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag. Forbudet gjelder fra forskriften trådte i kraft 8. mars 2022 til og med 31. desember 2022. Dersom det foretas disposisjoner i strid med bestemmelsen, kan hele den mottatte kompensasjonen bli krevd tilbake.
Verdsettelse primærbolig
Primærbolig verdsettes i utgangspunktet til 75 prosent av beregnet verdi. For den delen som overstiger 10 millioner kroner verdsettes det overskytende med 50 prosent.
Verdsettelse fritidseiendommer
Oppjusteres med 25 prosent fra 2022. Dette er første oppjustering siden 2014.
Det er sendt på høring et forslag om et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger med mulig virkning fra 2024. Forslaget innebærer en sjablongmodell etter de samme prinsippene som for boligeiendommer.
Differensiert arbeidsgiveravgift
ESA har godkjent ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for en ny seksårsperiode.
Norge kan videreføre ulike arbeidsgiveravgiftssatser innenfor kommuner som er slått sammen i den siste kommunereformen.
Særreglene for ambulerende virksomhet vil, med ett unntak, bli de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder ambulerende virksomhet i form av såkalt «fjernarbeid», eksempelvis hjemmekontor og annet ikke-stedbundet arbeid, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Ved fjernarbeid i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert, må man bruke satsen i registreringssonen også for fjernarbeidet.
Skattedirektoratets prinsipputtalelser
Skattedirektoratet korrigerer uttalelse om aksjeincentivordning
Skattedirektoratet krever ikke lenger at kredittytelsen skal være ubetinget ved aksjeincentivordninger etter den såkalte Kruse Smith-modellen.
«Kruse Smith-modellen» har fått navn etter Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2000 s. 758 som gjaldt en incentivordning hvor ansatte tegnet aksjer i selskapet til pålydende, ti kroner. Aksjenes matematiske verdi var 143 kroner. Samtidig ble det avtalt at dersom den ansatte sluttet i selskapet, skulle aksjene overdras til hovedaksjonæren til matematisk verdi på salgstidspunktet, men med fradrag for differansen ved ervervet, 133 kroner.
Høyesterett kom til at salgssummen ikke skulle beskattes som arbeidsinntekt. Høyesterett anså imidlertid at det forelå en fordel i form av kreditt på differansen mellom virkelig verdi og kostprisen (tegningskursen).
Skattedirektoratets uttalelse 1. januar 2022 gjelder forskjellige problemstillinger knyttet til aksjeincentiver etter «Kruse Smith-modellen». I et av punktene i uttalelsen argumenterte Skattedirektoratet for at kredittytelsen (underprisen) etter modellen må anses som skattepliktig med mindre kredittytelsen er ubetinget. Dersom kredittytelsen reduseres eller faller bort hvis aksjene faller i verdi, er man utenfor modellen, mente Skattedirektoratet. Denne delen av uttalelsen har vært kritisert.
Dette har Skattedirektoratet gått tilbake på i en uttalelse 28. mars 2022. Det kan ikke stilles strengere krav for å anerkjenne kredittytelsen for skatteformål enn det Høyesterett gjorde.
Oppsummert gjelder nå følgende:
Er det ikke avtalt rente (eller den er lavere enn normrenten), vil fordelen være lønn for de ansatte etter reglene for rimelige lån i arbeidsforhold.
Dersom gjeldsforpliktelsen reduseres eller bortfaller fordi aksjene faller i verdi, vil ettergivelsen være en skattepliktig fordel for de ansatte (lønn).
Utbytte og gevinst på de tildelte aksjene som tilfaller den ansatte beskattes etter aksjonærmodellen. Både kontantvederlaget og restvederlaget (kreditten) inngår i inngangsverdien og innbetalt kapital på aksjene.
For utbytte må det imidlertid tas forbehold for aksjer som den ansatte eier indirekte gjennom et selskap hvis utbytte i realiteten er vederlag for arbeid. Se Skattedirektorats uttalelse 6. juni 2013.
Statsbudsjettet for 2023 med virkning for inntektsåret 2023
Ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner
Det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Dette gjelder alle soner. Det er ment at tiltaket skal gjelde en avgrenset periode.
Formuesskatt
Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom øker fra 75 til 80 prosent. Driftsmidler som eies direkte, skjermes fra denne økningen, og verdsettelsen reduseres i stedet til 70 prosent.
Bunnfradraget på 1,7 millioner videreføres.
Skattesatsen for formue inntil 20 millioner øker fra 0,95 til én prosent. Skattesatsen for formue over 20 mill. kroner holdes uendret (1,1 prosent).
Skattesatser på inntekt
Skattesatsene på alminnelig inntekt holdes uendret (22 %).
Personfradraget øker fra kr 58 250 til kr 79 600.
Maksimalt minstefradrag i lønn økes til kr 104 450. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt økes til kr 86 250. Nedre grense for minstefradrag, i dag kr 31 800 på lønn, avvikles.
Trygdeavgiftssatsene reduseres med 0,1 prosentenheter til hhv. 7,9 og 11,1 pst.
Trinnskatt
Trinn 1: |
Innslagspunkt |
kr 198 350, |
sats 1,7 prosent |
Trinn 2: |
Innslagspunkt |
kr 279 150, |
sats 4,0 prosent |
Trinn 3: |
Innslagspunkt |
kr 642 950, |
sats 13,5 prosent |
Trinn 4: |
Innslagspunkt |
kr 926 800, |
sats 16,5 prosent |
Trinn 5: |
Innslagspunkt |
kr 1 500 000, |
sats 17,5 prosent |
Andre fradrag
Fradrag for maksimal fagforeningskontingent foreslås økt fra 5800 til 7700 kroner.
Pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost, uavhengig av om det foreligger kokemulighet, med en sats på 177 kroner pr. døgn.
Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): Fradraget øker fra 20 000 til 20 550.
Særfradraget for enslige forsørgere avvikles fra 1. mars 2023 mot at den utvidede barnetrygden øker tilsvarende maksimal skatteverdi.
Særregelen om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid oppheves.
El-bil
Regjeringen foreslår å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Denne innstrammingen kommer i tillegg til forslaget om at det skal betales full omregistreringsavgift og MVA for kjøpsbeløp over 500 000 kroner.
Skattlegging av privat konsum i selskap
Finansdepartementet sendte et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Forslaget har vært omdiskutert og det er uttrykt i høringssvarene. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
Strammere utflyttingsskatt fra 29. november 2022
Bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge for fysiske personer opphører etter 5 år som bosatt i utlandet, oppheves. Reglene utvides til å gjelde for overføring av aksjer til nære familiemedlemmer bosatt i utlandet. Endringene skal ha virkning for utflyttinger og overføringer allerede fra og med 29. november 2022.
Boligsparing for ungdom (BSU)
Satsen for skattefradrag reduseres fra 20 til 10 prosent.