eFacta

Bærekraft

Bærekraft er et vesentlig område for enhver virksomhet, og forventningene fra regnskapsbrukerne om at foretakene gir informasjon relatert til samfunnsansvar og klimarisiko er økt de siste årene. Som følge av den generelle informasjonsplikten må styret vurdere om det er ikke-finansiell informasjon som må omtales fordi den vil være av vesentlig betydning for de som leser regnskapet. Foretak som ikke er små, skal opplyse i årsberetningen om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet.

Store foretak har krav om å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, og EU jobber med standardsetting som forventes å skjerpe kravene ytterligere de nærmeste årene. Kravene i bærekraftsdirektivet (CSRD) innføres for foretak notert på regulert marked, og ikke-noterte foretak over visse størrelseskriterier.

Det er foreløpig ikke varslet om innføring av utvidede krav til bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper som ikke er notert på regulert marked, men de vil kunne berøres indirekte som underleverandører, datterselskaper i konsern mv. Alle bør uansett se verdien i omtale på dette området da det er et område som har stort fokus fremover.

Et annet tema er såkalte «strandede eiendeler». Det kan være eiendeler som ikke lenger kan forsvare den balanseførte verdien for eksempel som følge av at virksomheten ikke vil greie å omstille seg til nye klimakrav fra myndighetene. Endrede rammevilkår kan medføre nedskrivningsbehov for foretakets eiendeler og/eller redusere forventet økonomisk levetid for eiendelen slik at avskrivningsplanen må endres. Det kan også oppstå nye forpliktelser for eksempel som følge av myndighetens tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. Det kan komme nye pålegg, restriksjoner, gebyrer, bøter og lignende fra myndighetene. Konsekvenser for regnskapet må vurderes ved hver balansedag.

Endringer i regnskapsloven for regnskapsåret 2022

I lov om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) 30. april 2021 nr. 26 er det gjort enkelte endringer i regnskapsloven. Notekrav for små foretak er redusert. Dette hadde virkning allerede for regnskapsåret 2021, og det vises til omtale i fjorårets utgave av Facta. Øvrige endringer i regnskapsloven som følger av endringsloven, har virkning for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere. For foretak som følger kalenderåret, vil det si at endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2022.

• Det er presisert i regnskapsloven § 1–10 at en opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster. Vi oppfatter at dette er et prinsipp som allerede er ansett å gjelde etter god regnskapsskikk i Norge.

• I § 7-1 a er det innført et krav om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingene. Bestemmelsen gir ingen konkrete føringer på om notene for resultatregnskapet eller balansen skal komme først. En note kan omhandle flere poster i resultat og balanse, og den plasseres da ut fra første post den dekker. Noter som ikke omhandler spesifikke poster i resultat og balanse, slik som regnskapsprinsipper, kan fortsatt presenteres samlet.

• I notekravene for foretak som ikke er små, er det tilføyd i § 7-7 a at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling. Som hovedregel er det ikke anledning til nettopresentasjon av henholdsvis eiendeler og gjeld i balansen og inntekter og kostnader i resultatregnskapet. Notekravet trer inn ved unntaket fra dette. Et eksempel er fordringer og gjeld som inngår i en motregning. Et annet eksempel er pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i en fondsbasert ytelsesordning. Nettopresentasjon må ikke forveksles med nettoføring av beløp for å komme frem til størrelsen på en inntekt, en kostnad, en eiendel eller en forpliktelse, nettoføring omfattes ikke av notekravet. Provisjonsinntekten til en formidler i et agent-/prinsipalforhold er for eksempel ikke en nettopresentert inntekt, men et uttrykk for hva som er formidlerens inntekt.

• I notekravene for foretak som ikke er små, er det i § 7-7 b tilføyd et krav om at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse. Dette følger langt på vei allerede av regnskapsstandarden NRS 3 Hendelser etter balanse­dagen.

• For store foretak er det gjort endringer i kravene om redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse for foretaksstyring.

• Distribusjonsutgifter skal ikke inngå i anskaffelseskost ved tilvirkning. Dette er presisert i regnskapsloven § 5–4 annet ledd. Distribusjonsutgifter omfatter utgifter i forbindelse med salget, og er dermed ikke en del av anskaffelseskost. Distribusjonskostnader omfatter bl.a. utgifter påløpt i forbindelse med salget, inkludert salgsfremmende aktiviteter og ordreplassering, samt utgifter for frakt av varer til kunder.

• I § 3–2 femte ledd er det presisert et unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3–8.

• Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter. Det er antatt i lovforarbeidene at den nye bestemmelsen kun vil gjelde i ytterst sjeldne tilfeller. I situasjoner hvor det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morselskapets utøvelse av sine rettigheter, vil det være usikkert om morselskapet har kontroll, jf. regnskapsstandarden NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap punkt 3.

• Det er presisert at det er mulig å tilføye delsummer som ikke inngår i lovens oppstillingsplaner.

• Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene for resultatregnskap. Endringen har liten praktisk betydning fordi ekstraordinære poster allerede ble fjernet fra god regnskapsskikk i 2009, bortsett fra som et alternativ i små foretak for å presentere virkningen av prinsippendringer og vesentlige feil i tidligere års regnskaper.

• Det skilles mellom utgifter til egen forskning (som alltid skal kostnadsføres) og utgifter til egen utvikling (som kan kostnadsføres). Dette skillet følger allerede av regnskapsstandarden NRS 19 Immaterielle eiendeler. I punkt 2.2.3 om utgifter til egen tilvirkning har det fremgått at forskningsaktiviteter normalt vil være på et så tidlig stadium og ha så høy usikkerhet knyttet til resultater at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. Endringen er altså fra at egen forskning «normalt» må kostnadsføres, til «alltid». At regnskapsloven uttrykker at utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres, betyr ikke motsetningsvis at slike utgifter alltid kan balanseføres. NRS 19 omtaler når utgifter til egen utvikling kan balanseføres, og det er blant annet en forutsetning at de fremtidige økonomiske fordelene kan sannsynliggjøres.

• I oppstillingsplanen for balansen er «Forskning og utvikling» endret til «Utvikling». Regnskapsloven krever som nevnt kostnadsføring av utgifter til egen forskning, men hva med kjøpt forskning? Norsk Regnskapsstiftelse legger til grunn i forslaget til endringer i NRS 19 at balanseføring av kjøpt forskning fortsatt er mulig. Dersom linjen «Utvikling» inneholder kjøpte forskningsprosjekter, bør benevningen endres slik at den gjenspeiler dette. Kjøpt forskning kan eventuelt spesifiseres på egen linje dersom dette øker informasjonsverdien av regnskapet.

• Det er presisert at balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Så vidt vi kan se inneholder ikke lovproposisjonen noen begrunnelse for endringen. Vi antar at bestemmelsen ikke er ment å endre klassifiseringen av balanseførte beholdninger av utvikling på oppdrag for andre, som etter alminnelig forståelse klassifiseres som varelager/beholdninger under omløpsmidler, jf. også NRS 19 punkt 2.7.2. Gitt at vår antakelse er riktig, er det vanskelig å se hvorfor det er behov for bestemmelsen, da det allerede fremgår av regnskapslovens oppstillingsplan for balansen at immaterielle eiendeler i form av utvikling inngår i anleggsmidler.

• Dersom den økonomiske levetiden for balanseført goodwill og balanseførte utviklingsutgifter (både egenutviklede og kjøpte) ikke kan anslås pålitelig, skal de balanseførte utgiftene avskrives over maksimalt ti år. En forskriftsfastsatt overgangsregel gjør at slike poster ikke kan ha en lengre gjenværende avskrivningstid enn ti år på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2021. Overgangsregelen får betydning for balanseført goodwill og balanseførte utviklingsutgifter med en lengre gjenværende avskrivningstid enn ti år pr. 1. juli 2021, hvor det samtidig er slik at den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. I slike tilfeller må avskrivningstiden kortes ned. Det er fortsatt et krav at avskrivningsplan over fem år for goodwill skal begrunnes i note.

• Norsk Regnskapsstiftelse legger til grunn i forslaget til endringer i NRS 19 at regnskapslovens regel om avskrivning over maksimalt ti år dersom økonomisk levetid ikke kan anslås pålitelig, også gjelder eventuell balanseført kjøpt forskning.

• Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres. Dette er allerede lagt til grunn i regnskapsstandarden NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler.

Flere av endringene innebærer ikke realitetsendringer, men er presiseringer som lovfester allerede gjeldende god regnskapsskikk.