4. Enkelte regnskapsposter – regnskapsmessig og skattemessig behandling

Varer

Resultatregnskapet:

Balansen:

3.

Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

B.

Omløpsmidler

5.

Varekostnad

I.

Varer

Anleggskontrakter omtales under regnskapsposten kundefordringer

Lovhenvisning:

Vurderingsregler:

Regnskapsloven §§ 5-2, 5-4 og 5-5

Noteopplysninger:

Regnskapsloven § 7-10

Skatteregler:

Skatteloven § 14-5 annet ledd.

Finansdepartementets skatteforskrift § 14-5 A

God regnskapsskikk – standarder og uttalelser:

NRS 1

Varer

Regnskap

Varer defineres som de eiendeler som er anskaffet eller tilvirket for videresalg. Varebegrepet omfatter foruten innkjøpte ferdigvarer (handelsvarer) og ferdig egentilvirkede varer, også lager av varer under tilvirkning, samt råvarer og innkjøpte halvfabrikata mv. som inngår i fremstillingen av den ferdige salgsvaren. Begrepet innbefatter også produksjonsmateriell og reservedeler som er omløpsmidler til bruk i produksjonsprosessen. Under begrepet hører også serieproduserte varer, herunder der produksjonen er i henhold til kontrakt og selv om den er langsiktig.

Regnskapsmessig skal varelageret vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost for et varelager er de kostnadene som påløper ved kjøp eller tilvirkning. Ved beregning av anskaffelseskost inngår innkjøpspris, frakt, toll, provisjoner og indirekte innkjøpskostnader. Det skal gjøres fradrag i kostpris for alle typer rabatter, bonuser og kostnadsreduserende tilskudd. Dette betyr at kontantrabatter reduserer anskaffelseskost for varelager.

For varer som produseres i foretaket, er anskaffelseskost de kostnader som påløper ved tilvirkning av varene. Dette inkluderer direkte variable kostnader som innkjøpte materialer og direkte lønn og indirekte variable tilvirkningskostnadene som f.eks. produksjonsstrøm og hjelpestoffer som inngår i produksjonen, herunder brensel, smøring mv. (variabel tilvirkningskost). I tillegg inngår direkte faste tilvirkningskostnader som vedlikeholdskostnader til produksjonsmaskin og indirekte faste tilvirkningskostnader som f.eks. husleie og avskrivninger (full tilvirkningskost). I NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak er det presisert at små foretak kan anvende variabel tilvirkningskost som er tilnærmet lik skattemessig verdi som anskaffelseskost for egentilvirkede varer. Alle faste tilvirkningskostnader skal da resultatføres løpende. Andre må bruke full tilvirkningskost.

Virkelig verdi er estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Ved vurdering av virkelig verdi må det tas hensyn til alle de opplysninger man har om salgsverdi på det tidspunkt regnskapet avlegges/vedtas. Det er salgspris på antatt salgstidspunkt, ikke balansedato, som skal benyttes ved beregning av varens virkelige verdi.

Eksempel

Eksempel

På lager

1.12.

100 stk.

à 8

Kjøp

5.12.

100 stk.

à 10

Salg

10.12.

75 stk.

Kjøp

15.12.

100 stk.

à 12

Salg

20.12.

75 stk.

På lager

31.12.

150 stk.

   

FIFO-prinsippet

Kjøp

15.12.

100 stk.

à 12

=

1200

Kjøp

5.12.

50 stk.

à 10

=

500

Totalt lager

31.12.

150 stk.

1700

   

Gjennomsnittsmetoden, variant 1

På lager

1.12.

100 stk.

à 8

=

800

Kjøp

5.12.

100 stk.

à 10

=

1000

Beholdning etter siste kjøp

200 stk.

1800

Gjennomsnittspris pr. 5.12

=

9

Salg

10.12.

75 stk.

Beholdning før neste kjøp

125 stk.

à 9

=

1125

Kjøp

15.12.

100 stk.

à 12

=

1200

Beholdning etter siste kjøp

225 stk.

=

2325

Gjennomsnittspris pr. 15.12

=

10,33

Salg

20.12.

75 stk.

På lager

31.12.

150 stk.

à 10,33

=

1550

   

Gjennomsnittsmetoden, variant 2

På lager

1.12.

100 stk.

à 8

=

800

Kjøp

5.12.

100 stk.

à 10

=

1000

Kjøp

15.12.

100 stk.

à 12

=

1200

Sum

300 stk.

3000

Gjennomsnittspris pr. 31.12

=

10

På lager

31.12.

150 stk.

à 10

=

1500

For råvarer og varer under tilvirkning skal virkelig verdi beregnes ved å ta utgangspunkt i salgsverdien for de ferdig tilvirkede varene. Denne reduseres med beregnede gjenstående variable og faste tilvirkningskostnader og beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Små foretak kan, dersom det ikke foreligger kalkyler for de faste tilvirkningskostnadene, unnlate å trekke fra de gjenstående faste tilvirkningskostnadene ved beregningen av virkelig verdi.

Hovedregelen er at varer skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. For enkelte selskaper er det ikke praktisk mulig å holde rede på anskaffelseskost for de enkelte varer som er på lager. Som en praktisk tilnærming brukes derfor enten FIFO-prinsippet (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost. FIFO-prinsippet innebærer at de eldste varene anses å være de som selges først. Gjennomsnittsmetoden kan gjennomføres etter forskjellige varianter. En variant er å beregne gjennomsnittspris etter hvert kjøp/salg før neste kjøp, mens en annen variant beregner en gjennomsnittspris på bakgrunn av inngående balanse og kjøp gjennom året. De to variantene er illustrert i eksemplet på forrige side.

Det skal i note opplyses om vurderingsprinsipper for varelager. Endringer av prinsipp fra forrige år skal begrunnes og virkningen skal kvantifiseres. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares. Beholdningen skal spesifiseres på råvarer, varer i arbeid og ferdigvarer for året og fjoråret.

Små foretak må ikke spesifisere varelageret i note.

Skatt

Skattemessig skal varelager vurderes til anskaffelsesverdi, uavhengig av om virkelig verdi er lavere. Skattemessig anskaffelsesverdi tilsvarer regnskapsmessig anskaffelsesverdi for varer som ikke er egentilvirket. For egentilvirkede varer skal kun direkte kostnader inngå i anskaffelseskost, dvs. kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn. Indirekte kostnader fradragsføres det år de påløper.

Skattemessig skal FIFU-prinsippet benyttes for ikke-individualiserbare varer.

For bokhandlere og forlag er det særregler for verdsettelse av bøker. Billedkunstnere fører ikke opp beholdning av egenproduserte kunstverk som varelager. Utgifter til innkjøp av maling mv. fradragsføres det år de betales.